Hvis forhandlingene skal lykkes må utslipp av klimagasser få en betydelig høyere pris enn i dag. Dette bør gjøres ved å utarbeide et kvotemarked mellom alle land bortsett fra MUL-landene. De rike landene må forpliktes til kutt på minst 30% innen 2020, mens mellominntektslandene må gis utslippstak. De rike landene må også finansiere utslippskutt i og teknologioverføringer til fattige- og mellominntektsland. Dette kan og må skje gjennom økt samhandel mellom landene, ved å redusere hindringer for at teknologi og ved at kapital kan flyte over grensene.
Som en stor eksportør av olje og gass, har Norge et særskilt ansvar for å redusere våre egne utslipp. Det må det skje en radikal endring i norsk klimapolitikk. Etter fire år med en rødgrønn regjering er ikke Norge i nærheten av å nå sine forpliktelser til utslippskutt under Kyoto-avtalen uten omfattende kjøp av usikre kvoter.
Regjeringen må demonstrere vilje til å gjøre drastiske kutt i Norges klimagassutslipp. Blant de viktigste tiltakene er å ikke tillate ny oljeboring uten elektrifisering, og igangsette elektrifisering av eksisterende felt. Det må gjennomføres et reelt grønt skatteskifte hvor forurensning beskattes høyere og inntektene brukes til å redusere personbeskatningen. Vindkraft og annen fornybar energi må få helt andre rammevilkår som gjør det mulig å få en storstilt satsning på ny fornybar energi, som kan erstatte forurensende gasskraft nasjonalt og som globalt kan eksporteres til det europeiske markedet.