Lokalpolitikk – debatt om økonomiske prioriteringer

Vi står foran enda et år med kutt i budsjettet i forhold til det driftsåret vi er inne i. Dette blir vanskeligere for hver gang slike salderinger må gjøres.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**

Arild Raftevoll

Foto: Privat

Vi ser at de tjenestene vi er satt til å forvalte blir strammet inn og situasjonen blir vanskeligere for hvert år.
Noe av forklaringen ligger på at inntektene for kommunen ligger på 90 % i forhold til de kommunene vi sammenligner oss med. Dette gapet på 10 % utgjør godt og vel det gapet på om lag 50 millioner som budsjettet må salderes med.

Vi har en formidabel vekst i kommunen og ligger blant landets mest voksende kommuner. Vekst er for det meste positivt og vi er glade at mennesker i andre kommuner vil flytte hit til oss. Det betyr nok at vi har en kommune som er et godt sted å bo. Men baksiden av den medaljen er nok at denne veksten koster. Ta for eksempel overføringer i forhold til skolebarn, her ligger pengene igjen i fraflytter kommunen i en periode på oppimot et år. I tillegg skal de nye innbyggerne i kommunen ha tjenester av oss. Det koster å utvide tjenestene i tillegg til at vi må bygge ut infrastruktur med mer.
Vi har også sett at deler av kommunen drives dyrt i forhold til sammenlignbare kommuner. Muligens er dette på grunn av at vi har brukere med større behov enn de vi sammenligner oss med. Så da må jo disse brukerne få det tilbudet de har behov for. Men det er ikke sikkert at alle de som i dag har sykehjemsplass/ aldershjemsplass har bruk for dette hvis det blir tilbudt gode tjenester hjemme. Her er det startet et arbeid for at brukerne skal kunne få et tilbud på lavest mulig nivå (etter LEON prinsippet) som samtidig gir et godt tilbud til brukerne.

Så hvem skal vi sende regningen til?
Skal vi ta et kollektiv ansvar for dette å dele kuttene jevnt rundt og i så fall hvordan?
Skal skolen som er et av de områdene vi driver med lave kostnader, om vi sammen ligner oss med andre, ta en like stor del av kuttene som de som ikke driver like økonomisk?
Skal vi innføre eiendomsskatt i kommunen for å øke inntektssiden? Noe Venstre gikk til valg på at vi ikke skulle innføre.
Vi ser antydninger om hvordan rådmannen vil øke avgifter på kommunale tjenester vi må bruke om vi skal bygge osv. Er disse på et fornuftig nivå?
Skal vi bremse opp utbyggingen til vi har fått balanse i økonomien og ikke påføre oss selv ekstra belastninger.

Her finnes mange slike spørsmål og vurderinger vi må ta nå i den kommende tiden. Men jeg skulle gjerne sett et engasjement i de ulike delene av kommunen vår og hos innbyggerne for å en god debatt om dette. Håpet mitt er at vi klarer å føre en nyansert debatt. De ulike avgjørelsene og kutt på feile områder kan føre til uante konsekvenser som det kan ta lang tid å rette opp.

Arild Raftevoll

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**