Det føles fint og fritt å kunne komme med sine refleksjoner på denne måten. Likevel blir det en smule som «å hoppe etter Wirkola» med tanke på Kjell Veivågs refleksjoner tidligere denne måneden. Jeg oppfatter Kjell Veivåg som en venstrepolitiker med stor kunnskap, så vel visjonær som jordnær, samtidig som han har et godt tak på kunst og kultur. Men dette bør jo anspore meg til innsats, slett ikke virke skremmende. Dessuten er han politiker med lang fartstid, så da så.
Hvor ble Venstre av ved siste valg, er nok et spørsmål vi alle stiller oss. Jeg har til gode å treffe folk som hadde forutsett at noe slikt kunne skje. Men aldri så galt, som det heter. Ikke før var det begredelige valgresultatet et faktum, så «tikket» nyinnmeldingene inn til Venstre sentralt.
På landsbasis har Venstre fått 1.833 nye medlemmer! Her er det lov å undre seg og mye å gledes over. Grorud venstre fikk hele 9 nye medlemmer, men vi har plass til flere, så ikke nøl hvis du sympatiserer med Venstre, vi tar sikte på å bli representert i bydelsutvalget ved neste valg.
Noe annet vi gleder oss over, er at vi har fått nytt styre. På grunn av nyinnmeldingene har det blitt en spennende styresammensetning med innslag av «nytt blod». Det er mye å gå på, Venstres politikk ligger fast, og på det lokale plan står først og fremst Ammeruds hodepine, nemlig Huken pukk- og asfaltverk som forringer vårt bo- og oppvekstmiljø. Videre brenner vi bl.a. for en annerledes barnehagepolitikk med differensierte tilbud og vekt på kvalitet, og hvor barnas behov settes i sentrum.
Jeg har tidligere her i avisen beskrevet hvordan jeg ser på den rødgrønne regjeringen, derfor hopper jeg over dette i denne omgang. Sier meg bare enig i karakteristikkene til Tove Steinbo under «Refleksjoner» forrige uke. Hurra for deg!
Egentlig hadde jeg tenkt å komme med nye sider ved meg selv her i dette innlegget, for liksom å vise at jeg også kan være «myk dame». (Min mann sier at jeg skjuler det godt, frekk som han er). Men altså, om få dager går vi inn i Advent. For meg har denne tiden i alle år vært en stor kilde til glede og nostalgiske tanker og mim-ringer — rett og slett et stevnemøte med gjemte, men ikke glemte år.
Mye ligger i de praktiske forberedelser til julen, som ikke blir skuring og vasking hos meg, bare det grøvste. «My house is clean enough to be healthy and dirty enough to be happy!» Jeg gjør de samme forberedelser nå som jeg gjorde som nygift, som hjemmeværende med barn, som yrkesaktiv og nå altså for lengst som pensjonist. Selvsagt må jeg bruke lengre tid i dag, men det lages leverpostei, bakes horn og grovbrød, kokes rødkål, alt i store porsjoner som fryses etter hvert.
Så står de riktig store øyeblikk for tur: Lysestumpene tennes og får sin renessanse på kjøkkenbenken ved siden av oppskriftsboken. Den bærer preg av lang yrkesaktiv karriere, der finner jeg Mors sandkaker, Elses sirupssnipper, Kokosmakroner Høyhuset m.m..
Vi har valgt 4 sorter som følger oss. Mahalia Jackson synger Christmas Carols og Harry Bellafonte gir til beste sine vakreste julesanger, plater innkjøpt til vår første jul som nygifte i utlendighet på Manhattan i New York. Snart dufter det forlokkende av kakebakst, som får sin faste plass i de kjente og kjære kakeboksene. Det er fred, trivsel og julestemning i både kjøkken og stue! Tankene går også gjerne til slektninger og venner som har gått bort, og til alle som føler savnet av sine kjære. Døden blir stadig en mer og mer naturlig del av livet, ettersom årene går.
Så gjenstår gleden ved å se barn og barnebarn og kunne synge sammen julesalmene våre. Gang rundt juletreet, ribbeduft og fordragelighet. Kan man ha det bedre? Hadde jeg trodd litt mer på julenissen, gjett hva jeg hadde ønsket meg?
Deilig er jorden, prektig er guds himmel
Anne-Karin Kjeldset