Det er umulig å ikke la seg engasjere av rabalderet rundt den nye avgiften på biodiesel, selv for meg, som ikke akkurat kjenner miljøpolitikken best.
Det som gjør meg oppriktig forbannet, er at regjeringspartiene konsekvent gjør det moderne næringslivet til en motstander i miljøpolitikken. De skjønner ikke at det viktigste i nasjonal og global klimapolitikk er å spille det nye, moderne næringslivet god.
En rød tråd.
Les Borghild Tenden: Symbolpolitikk om miljøteknologi
Rød tråd …
Det er en rød tråd i næringsutviklingen de siste årene. En rekke nye, klimavennlige bedrifter har i løpet av de fire siste årene lagt ned eller flagget ut sin virksomhet. Når Norges eneste produsent av biodiesel (Uniol) vil legge ned driften i Fredrikstad, er galskapen satt i system.
De siste årene har en rekke lovende prosjekter, særlig innen fornybar energi, flytte til utlandet på grunn av manglende støtte fra Regjeringen. Think er i full gang med å flytte virksomheten sin til Finland og USA. Hammerfest Strøm har lenge hatt et lovende prosjekt med tidevannsmøller, som de nå flytter til Storbritannia. I tillegg er også Fred. Olsens bølgekraftprosjekt og Statkraft og Hydros offshore vindkraft tenkt flyttet til andre siden av Nordsjøen.
En floskel
Samtidig subsidierer Norge en dørfabrikk i Årdal med 79 millioner, mens en annen dørfabrikk i Lyngdal i Vest-Agder driver sin virksomhet uten statsstøtte. Vi har en politikk uten nytenkning med hensyn til industriutvikling. Slagord som en «aktiv næringspolitikk» er en floskel. Den betyr stort sett at noen hjelpes på bekostning av andre som kanskje trenger hjelpen mer.
Tilbake til biodiesel
Det er nå klart at de rødgrønne partiene vil bremse bruken av miljøriktig biodrivstoff i transportsektoren.
Det er ti år siden Stortinget fritok biodiesel for dieselavgift. Flere bedrifter, virksomheter og kommuner har satset på produksjon og bruk av biodiesel. Deres utgangspunkt har vært at avgiftsfritaket skulle videreføres. Nå forsvinner arbeidsplasser og en ny og moderne industri.
Avgiftsinnføringen vil være et kraftig tilbakeslag for miljøarbeidet, og den river bort en rekke positive initiativer innen utvikling, produksjon og bruk av alternative drivstoffer i Norge. Et potensielt voksende miljøvennlig næringsliv utraderes på grunn av avgiftskåte politikere.
Og avgiftslogikken — at trafikanter som benytter biodiesel også må være med å dekke samfunnets kostnader knyttet til veislitasje, trafikkulykker og støy — betyr at det ser rødt ut også for brukere av elbiler, bioetanol (biobensin) og biogass.
Skatt fremfor næringsliv
Enhver bedrift trenger langsiktighet i rammevilkårene. Uten forutsigbarhet er det ikke mulig for næringslivet og investorer å tjene penger. Da er det ikke rart at bedrifter flagger ut sin virksomhet, eller at investorer som Arthur Buchardt, Alf Bjørseth og Christen Sveaas mener at grønne prosjekter ikke lønner seg i Norge; Norge har jo nå vitterlig et system der vi er mer opptatt av skatteinntekter enn miljø og næringsliv.