TROMS VENSTRES ALTERNATIVE BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2010-2013
KUNNSKAPSBYGGING OG NÆRHET
Hovedretningen i Venstres alternative budsjett er økt fokus på tjenesteproduksjon, velferd og lovpålagte forvaltningsoppgaver. Ved å stramme inn på budsjettposter knyttet til politisk og administrativ organisering, senke fylkeskommunens utenrikspolitiske ambisjoner, og redusere økningen i samferdselsbudsjettet noe, frigjør Venstre midler til skolesektoren i forhold til Fylkesrådets forslag. Venstre mener at fylkeskommunen primært må satse på utdanning, kunnskap og regional utvikling i eget fylke, også i samarbeidsprosjekter med kommunene og med fylkene i landsdelen.
I sitt alternative budsjett vil Venstre anmode om at aksjeutbytte fra kraftselskap økes med 6 millioner kroner på Troms fylkeskommunes andel. Økningen går i første omgang med til investering i ny simulator ved den maritime skolen i Tromsø, produksjonshall på Skjervøy, og teknisk utstyr for nettundervisning. Det øvrige går til økt ramme for bygg og vedlikehold ved de videregående skolene i Troms.
Kompetansefylket Troms
For Venstre er utdanningsfunksjonene og kompetansebyggingen den viktigste enkeltfunksjonen i fylkeskommunen. For regionene i Troms er det avgjørende å sikre gode utdanningstilbud. I tillegg er den videregående utdanningen et viktig verktøy for å sikre bosetting og regional utvikling, og mer treffsikkert enn mange regionale utviklingsprogram vil være.
Venstre er samtidig opptatt av at det skal være et geografisk spredt utdanningstilbud, slik at ungdom i minst mulig grad skal tvinges til å bo på hybel/internat under den videregående opplæringen, noe som bare medfører økt frafall. Venstre vil i skoleåret 2010-11 ha et ettårig pilotprosjekt for leksehjelp, primært ved internatskoler, og øker videreutdanningspotten for lærere noe.
Venstre vil avvente en eventuell samlokalisering av skoleenheter til Fylkestinget har gjennomført en bredere prosess med alle berørte i 2010. Venstre ønsker å se nærmere på forhold som frafall, elevtransport, borteboere, kvalitet i læring, bruk av ny teknologi, næringslivssamarbeid og regional utvikling. Venstre ønsker gjennom prosessen å nå de samlede målsetninger som er lagt i Fylkesplanen for kompetansefylket Troms og dermed for regionsenterutviklingen i fylket. I Fylkesrådets nedtrekk i ikke-lovpålagte oppgaver vil Venstre primært avvikle deltakelsen i Murmansk-skolen, der bare tre fra Troms deltar i år.
Venstre styrker utdanningssektoren utover det Fylkesrådet foreslår for økonomiplanperioden. Samtidig gis det rom for noen endringsgrep i tilbudsstrukturen siden det ikke vil være mulig å tilby alle yrkesfaglige program i hver region. Målet må være å utvikle opplæring og tilbud som rekrutterer til viktige yrker i samfunnet, gi tilbud som bidrar til at flere finner arbeids- og livsglede gjennom utdanning, og drive skoler og skoleavdelinger som fungerer som lokale kompetansebaser for næringslivet og regionen.
Innenfor teoretisk fag kan bredden i tilbudsstrukturen styrkes radikalt gjennom nettstøttet eller nettbasert utdanning med én lærer for elever fra flere skoler (distribuerte klasser). Dette vil være et klart alternativ til å legge ned tilbud med få deltakere på en skoleenhet. Undervisning i sann tid (og med opptak for repetisjon) kan i dag gjennomføres via Internett og individuelle klienter, slik at man ikke er avhengig av store investeringer i lyd/bilde-utstyr, som hittil bare i mindre grad er benyttet.
Venstre vil straks sikre anskaffelse av navigasjonssimulator ved Troms maritime skole.
Endring i politisk organisering
Ordningen med parlamentarisme har vært fordyrende, men framfor alt har den ikke gitt de effekter på regionalt nivå som modellen var tiltenkt. Erfaringene er at fylkeskommunens oppgaver samlet er for små til at modellen gir ønsket effekt. Resultatet har så langt blitt mindre politisk stabilitet, hyppige endringer i den politiske styringen, urimelige forskjeller mellom posisjon og opposisjon, i tillegg økte kostnader knyttet til driftingen av modellen. Venstre foreslår derfor at ordningen med fylkeskommunal parlamentarisme avvikles og erstattes med fylkesutvalgsmodellen fra 2011.
Venstre vil omgjøre godtgjøringsnøkkelen, slik at man unngår årlige økninger som går utover den gjennomsnittlige lønnsøkningen i landet. Inntil videre kan godtgjørelsen fryses på dagens nivå, noe som også vil være et riktig signal i finanskrisetider.
Administrative innsparinger, fokus på velferd og forvaltningsoppgaver
Samlet sett er det en målsetning at fylkeskommunen driftes med så liten administrasjon som mulig. Forvaltningsreformen medfører at fylkeskommunen får nye forvaltningsmessige funksjoner og stillinger, men det gir samtidig muligheter til intern innstramming. For Venstre er det prioritert å fokusere på tjenesteproduksjon overfor innbyggerne og næringslivet i fylket, samt å sikre at administrasjonen i størst mulig grad nyttegjøres til å utvikle en serviceinnstilt og rask saksbehandling.
Venstre ønsker en gjennomgang av administrasjonen ved Fylkehuset med sikte på å redusere unødvendig administrasjon og fokusere på de forvaltningsmessige oppgaver fylkeskommunen primært er satt til å løse. Venstre vil ha en omorganisering av Landsdelsutvalget (LU) og dermed en budsjettreduksjon fra 2011.
De siste årene har Troms Fylkeskommune i større grad hatt målsetninger knyttet til politisk arbeid med rikspolitiske ambisjoner, og sågar utenrikspolitiske ambisjoner. Det er grunn til å stille spørsmål ved om disse funksjonene reelt bidrar til å nå målsetningene, og det er også grunn til å nedprioritere innsatsen på utenrikspolitiske oppgaver hvis det går på bekostning av tjenesteproduksjonen i fylket.
Troms Venstre mener det er mer å hente fra lokalt samarbeid med kommuner og næringsliv når det gjelder drift av skoler. Troms V ønsker å se på samordning av skoleenheter med lokale ungdomsskoler for å oppnå driftsfordeler, og søke forvaltningsavtaler for gårdsdrifta ved Senja vg. Implementeringen av Samhandlingsreformen vil gjøre kommunene sterkere, og på sikt kan regionkommuner gjøre fylkeskommunen overflødig. Fylkeskommunen bør uansett se på samdriftsformer med kommuner eller piloter for kommunal drift av vg skole, slik at tjenestene både blir nære og kostnadseffektive.
Forslag 1
Endringer i driftsbudsjett i forhold til det framlagte forslag fra Fylkesrådet:
Tiltak 2010 2011 2012 2013
Rammeøkning til skolesektoren -3500 -6000 -8200 -8200
Kapitalutg Produksjonshall Skjervøy -450 -525 -570 -550
Leksehjelp mot frafall, pilotprosjekt -400 -500 0 0
Økning kompetanseheving lærere -150 -150 -150 -150
Sum utvidelse -4500 -7175 -8920 -8900
Redusert økning næringsfondet 200 200 200 200
Parkeringsavgift ved Fylkeshuset 100 100 100 100
Redusert økning samferdsel 900 900 900 900
Innsparinger Fylkesadm. 700 700 1400 1400
Reduksjon FLK 1000 1000 500 500
Gjeninnføring av fylkesutvalgsmodellen 0 1000 4500 4500
Reduksjon Politiske styringsorganer 800 800 800 800
Omorganisering av LU 0 300 300 300
Innsparing ved skolene:
fellestjenester, samdrift, enøk etc 0 700 1700 1700
Bruk av dispfond/til dispfond (-) 800 1475 -1480 -1500
Sum inndekning 4500 7175 8920 8900
BALANSE 0 0 0 0
Forslag 2
Endringer i investeringsbudsjettet i forhold til det framlagte forslag fra Fylkesrådet:
Tiltak 2010 2011 2012 2013
Anmodning om økt aksjeutbytte 6000 6000 6000 6000
Bygg og vedlikehold vg skoler 0 -4300 -6000 -6000
Navigasjonssimulator til Tsø Maritime-4300 0 0 0
IKT-program og VTCutstyr
for distribuerte klasser -1700 -1700 0 0
Forslag 3
a) Troms Fylkeskommune går over fra parlamentarisme til fylkesutvalgsmodellen fra høsten 2011.
b) Aksjeutbyttet fra kraftselskap anmodes økt til 6 mill på fylkeskommunens andel.
c) En eventuell samlokalisering av skoleenheter iverksettes ikke før Fylkesrådet har gjennomført en prosess med bred medvirkning fram til sluttbehandling i oktober 2010.
d) Siden det ikke er framlagt sak på ny beregning av politikergodtgjørelsen, fryses den også for året 2010.
e) Nedtrekket i ikke-lovpålagte oppgaver skal primært medføre avslutning av deltakelse i Murmansk-skolen.