Bjelleklangen stilner

Flest sau blir tatt av rovdyr i Ringsaker

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**

Bjelleklang

Foto: Privat

Ganske fantastisk. Her lever vi i fredelige Ringsaker der bjelleklangen lyder i fjellet hver sommer av sau og lamunger på beite. Dette i den «grønne sona» i forvaltningsområdet for rovviltforvaltningen i Hedmark. Nå vises tallene og opptellingene etter beitesesongen 2009 at i Ringsaker, er det flest sau som blir tatt av rovdyr her i kommunen ift Hedmark.
Vi befinner oss i «den grønne sona» der bare streifdyr av ulv og bjørn skal kunne bevege seg (for å ivareta bestandsmåla for rovvilt). Gaupa har jeg ikke sagt noe om. Er det sauen, bjørnen eller rovdyrforvaltningen det er noe galt med? Eller ulven?
– Jeg tror det blir brukt ca 12 mill på rovdyrforebyggende tiltak i Hedmark, er det rart at presse og den urbane delen av opinionen sier at sauebøndene lever på offentlige midler? Dette burde igjen invitere til diskusjon om forvaltningen. Vi er visst enige om at det skal ivaretas en bestand av rovdyr i Norge!
I formannskapet hadde vi besøk av landbrukssjefen i Ringsaker for å fortelle om landbrukets betydning for Ringsaker som kommune og mulighetene for framtida. Han sa at Ringsakfjellet har kapasitet til å kunne gi beite til det dobbelte som er i dag (ca 15 000 sau/lam og over 1200 storfe). En beiteplan vil kunne dokumentere dette klarere.
Men jeg skjønner at som sauebonde er det vanskelig å hver dag i beitesesongen å møte den usikkerheten på tur til fjells å vite om besetning er urørt i dag eller om det er naboens dyr som er tatt. Er du klar over at bjelleklangen er på tur til å stilne i Ringsakffjellet?
Det som er sikkert er at med en nedgang i total antall dyr i fjellet vil ha en betydning; for vårt matfat, kulturlandskapet, men og folks generelle skepsis til å bevege seg i fjellet.
Mens rovdyra bare følger matfatet de, stort sett…
Her er en peker til dagens oppslag på NRK/HO, og til møtet i nemda som styrer forvaltningen i Hedmark.

Hei7R

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**