Amal Aden fortalte om eget liv og om opplevelser i Norge. Hun kom til Norge fra Somalia 13 år gammel. Hun fortalte sin historie om barnevern, politi, språkproblemer — og sitt ønske om å bli sett. Rystende var det å høre at ingen reagerte når hun ble borte fra skolen i flere måneder, at hun bokstavelig talt måtte slåss for oppmerksomhet, at hun først ble sett da hun ble oppfattet som en "voldelig somalier". Barnevernets løsning var å få politi til å kjøre henne fra skole til hybel — uten at hun hadde noen å snakke med. Hun har — mirakuløst nok — klart å rette seg opp, å ta ansvar, og forsøke å hjelpe andre barn. Hennes bøker tydeliggjør store lidelser blant barn i det somaliske miljøet — lidelser som ikke bør finnes i samfunnet vårt. Hennes to kjernepunkter er: 1) Tett oppfølging av mindreårige asylsøkere fra barnevernets side. 2) Still krav til innvandrerne, å stille krav er å vise respekt.
Abid Raja fortalte om dialogmøtene i litteraturhuset, og om erfaringer fra sitt arbeid med å integrere ungdommer med innvandrerbakgrunn i det norske samfunnet. Han understreket verdien av at asylsøkere kommer i arbeid så snart som mulig. Lang ventetid med lediggang er ødeleggende for ungdommene og for miljøet, og får negative følger for oss alle. Raja går inn for en åpen og ærlig dialog mellom ulike grupperinger i samfunnet. I dialogmøtet om opptøyene i samband med demonstrasjonene mot Israel, var det for ham nødvendig å få satt ord på hatet som eksisterer i innvandrergruppene. Raja understreket sin tro på at konfrontasjon i åpen dialog er et alternativ til vold.
Begge innlederne ønsket mer samtale og samvær mellom norsktalende og fremmedspråklige innbyggere. Kommunikasjon er avgjørende for fremtiden i samfunnet vårt. "Se oss! Still krav til oss!"
Mange spørsmål og kommentarer fra forsamlingen viste den store interessen for problemer, oppgaver og suksesshistorier om integrering. Etterpå ble det servert kaffe og kringle i de trivelige stuene på Hasselbakken — som egner seg ypperlig til slike sammenkomster!
Eldfrid Hovden.