Av Roar Sollied, fylkestingsrepresentant for Venstre
Troms Venstre har konsekvent vært imot parlamentarisme på fylkesplan og vil igjen foreslå at man går over til fylkesutvalgsmodellen fra 2011.
Venstres hovedargument mot parlamentarisme på fylkesplan er at fylket ikke har en struktur som tilsvarer forholdet storting/regjering: Stortinget har sin administrasjon og departementene har hver sine, mens på fylkesplan har fylkesrådet rappa hele administrasjonen fra fylkestinget og følgelig politisert den. Komitearbeid på Stortinget har også en helt annen flyt enn engangsbehandlingene i fylkeskomiteene, som vanligvis bare møtes en gang foran hvert fylkesting, fire ganger i året.
Klarere politiske linjer?
Parlamentarisme fører til mer fokus på partimotsetninger og konstellasjoner enn sak, og det tar i seg selv altfor mye tid. Når man argumenterer med at velgerne lettere skal klare å se skillelinjene i politikken i et parlamentarisk system, tror jeg de tar rimelig feil. Og det blir slett ikke enklere framover hvis H og AP havner på samme innelag. Min erfaring er at folk flest ikke oppfatter forskjellen på utvalg og komiteer, ei heller fylkesrådsleder, fylkesråd og fylkesordfører, og kanskje bryr de seg ikke, for det er tjenester de er opptatt av.
Styring i forhold til oppgaver
Fylkeskommunen har større pengevolum, men i realiteten smalere førstetjenesteansvar enn en kommune. Etter at Staten overtok spesialisthelsetjenesten (70% av fylkesbudsjettet), fant noen på at vi trengte flere heltidspolitikere i dette fylket, og ikke færre. Man anonymiserte samtidig et korps av kompetente folk i etatene. Godtgjørelsesbudsjettet økte, og for å slippe den slitsomme debatten om godtgjørelse i forhold til oppgaver og ansvar, vedtok man automatisk kobling til 72% av statsrådenes lønn.
Mer fokus på tjenester
Fylkesråd Skogholt (SV) trakk seg nettopp fordi han er imot de forslagene som han selv har foreslått i Faktagrunnlaget for ny skolestruktur. AP ble plutselig alene med sine tre fylkesråder i et enda mindre mindretall i fylkestinget. Høyre og KrF kan sammen med AP sørge for knappest mulig majoritet (19/37), men skal begge tilkommende partier inn i Fylkesrådet uten at AP trekker noen, blir det igjen fem der, og da er vi tilbake til et antall som Høyre nylig syntes var for mye. Det koster en million mer.
I pressen hevder imidlertid de påtroppende at man kan utvide uten at det medfører merutgifter i den framlagte økonomiplanen. Ergo har man egentlig en million i systemet som man heller kunne ha brakt til skolesektoren, for eksempel til leksehjelp, eller kompetanseheving av lærere, eller næringsutvikling, hvis de nå absolutt vil legge ned skoleenheter.
Troms Venstre vil foreslå å gå over til fylkesutvalgsmodellen, som vi har blitt nedstemt på flere ganger siden 2003. Parlamentarisme vil etter Kommuneloven uansett fortsette i Troms ut denne valgperioden. Dessverre.