Av Trine Skei Grande, parlamentarisk leder i Venstre
Det er selvsagt godt å høre at Arbeiderpartiet har en "levende og ytterst opplyst diskusjon om ulike sider ved datalagringsdirektivet", men det hjelper lite når det utad argumenteres så lite prinsipielt som det Pedersen gjør i Dagbladet.
Det er skremmende at den parlamentariske lederen i landets største parti ikke ser den prinsipielle forskjellen på politipatruljering på gaten med lagring av persondata hos private teleselskaper. Når Arbeiderpartiet skal sette personvern opp mot andre hensyn viser det seg som oftest at personvernet må vike. De aller fleste saker hvor personvernet presses, har jo gode hensikter.
Det gjelder også DLD. Formålet med direktivet er ikke å bekjempe barneporno. Formålet er primært å bekjempe kriminalitet og terror, og det ble initiert etter terrorangrepene i Madrid og London. Direktivet savner motstykke fordi det pålegger lagring av informasjon uten noen som helst mistanke om kriminelt forhold. Direktivet pålegger Internett- og teleselskap å lagre all kommunikasjonsdata, blant annet IP-adresser, inn- og utloggingstidspunkt, avsender og mottaker av e-post, telefonsamtalers varighet og hvem du sender sms til. Nå arbeider Arbeiderpartiet med å gjennomføre direktivet i Norge. Ifølge Pedersen er det ikke fordi de er redde for følgende av en reservasjon vil få for EØS-avtalen, men fordi de liker innholdet. Men da må det være betimelig å spørre hvorfor ikke Arbeiderpartiet har foreslått dette selv.
Det er åpenbart at faren for misbruk av personinformasjon øker når det samles inn personopplysninger. Jo mer som lagres, jo større er sjansene for misbruk og at det skjer feil gjennom lekkasjer. Men Helga Pedersen virker ikke særlig bekymret for at informasjon som samles inn kan misbrukes av kriminelle.
Jeg har aldri hevdet av implementering av DLD vil føre til at vi ofrer vårt liberale samfunn, men DLD er et viktig eksempel på hvilke metoder vi er villige til å ta i bruk for å bekjempe kriminalitet. Direktivet er et eksempel på om vi godtar at hele befolkningens datatrafikk lagres for å få tilgang til noen få kriminelles data. Pedersen vil ha det til at hun er mer opptatt av ofrene for kriminalitet enn det vi som er vi som er imot DLD er.
Det er en grov forenkling av sannheten. Det er vår jobb som politikere å veie ulike hensyn og i de tilfellene personvernet må vike for tryggheten, er Venstre opptatt av at metodene må være så målrettede som mulig. Folk som kan mistenkes for terror og grov kriminalitet, bør overvåkes. Det er mindre selvsagt at teleselskapene lagrer alle borgeres Internett- og teledata. Til nå har hensynet til personvernet gjort at telekom-operatørene må slette trafikkdata raskest mulig. Politiet har likevel hatt anledning til å pålegge teletilbyder å lagre data når disse antas å ha betydning som bevis og det er grunn til å tro at det er begått en straffbar handling. Venstre mener dette har fungert bra. Helga Pedersen trekker selv fram saker som er blitt oppklart uten DLD.
Det å skulle lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe kriminelt bryter med liberale rettsprinsipper og griper inn i ytringsfriheten. Det gjør ikke politipatruljering. Venstre er skeptiske til å pålegge private selskap ansvar for enorme mengder med sensitive personopplysninger som politiet skal ha tilgang til ved behov. Informasjon om egen private korrespondanse er noe jeg selv skal eie, det er ikke noe teleselskapene skal lagre på sine servere i tilfelle jeg kommer til å gjøre noe kriminelt en gang i framtida.
Innlegget stod også på trykk i Dagbladet i dag.