Østreim påberoper seg å stå politisk så langt borte fra Nasjonal Samling at han evner å være objektiv, jeg kan ikke se at han er det. Han siterer Quisling og tolker disse sitater på en måte som kunne tyde på at han ikke forstår enkel norsk. Han henviser til grunnleggende løsninger i velferdsstaten som Quisling skal ha vært den første til å innføre; det synes meg som han forsøker å farve Arbeiderpartiet i et brunlig skjær.
I henhold til Fremskrittspartiets nettsider, er Johnny Østreim politisk nestleder i FrP i Aust-Agder. Med den ideologi som FrP har stått for og står for – spesielt efterat Carl Ivar Hagen gjorde partiet uspiselig for de yngre liberalistene for vel 15 år siden – er det min påstand at Østreim lokalt representerer dét parti i vår nasjonalforsamling som står Nasjonal Samling nærmest i utøvd retorikk. Det var, ifølge http://no.wikipedia.org, Nasjonal Samlings Hird som hentet og fraktet til skipet “Donau” de 532 norske jøder som ble sendt til utryddelse i Nazi-Tysklands leire; det er FrP – med noe drahjelp fra VG og Aftenposten sist sommer – som tilskriver afrikanere, rumenere og Rom-folk det meste som går galt i Norge. Resten av feilene tilskriver de (ikke nødvendigvis Aftenposten) muslimer. Dersom FrPs noget brogede forsamling av asyl- og innvandringspolitiske talspersoner får stenge ute eller sende “hjem” alle dem de ønsker, vil vi da miste like mange hvert år som vi mistet jødiske landsmenn i holocaust, 522?
Østreim er derfor svært subjektiv når han projiserer sammenligningen til Ap. Jeg vil ikke her tillegges å skulle ha sagt noe positivt om Arbeiderpartiet, men å trekke paraleller til Nasjonal Samling eller andre brunskjorter er helt uhørt. Ønsker du politisk makt i Norge, melder du deg inn i Ap. Har du et politisk verdisyn, melder du deg inn i det passende parti.
Man kan mistenke Østreim for å ha begått et forsøk på ironisering, som mislyktes og ble til en serie sarkasmer. På den annen side: Hans nye forsøk på å forskjønne bildet av Quisling i innlegget 05.11.2009, kan tyde på at Østreim kan være politisk naiv. Quisling var ikke nødvendigvis opptatt av ideologi og derav å finne sin plass nederst ved bordet i Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti – hans behov var makt. Han behøvde å sitte på toppen av sitt eget parti; som partieier i Anders Langes og Carl I. Hagens ånd. Selv Nasjonal Samlings partiorganisasjon var udemokratisk, hva godt kan komme utav slikt?
(Øvelse til leseren: Hvor mange av tankerekkene eller setningene over er ironiske?)