Det var en stor opplevelse å være til stede i Domkirken i går. For en gammel «ten singer» og med to av mine barn født i Brasil var det stort å se at du tok fram gitaren på prekestolen og snakket om ditt arbeid blant fattige barn i Boa Vistra, Brasil. To ord sitter igjen hos meg etter vigslingen og som jeg håper vil prege ditt arbeid: Varme og horisont!
Tillatt meg en digresjon og et raskt tilbakeblikk. Jeg husker debatten i forbindelse med oppsettingen av rockemusikalen «Hair» ved Den Nationale Scene i Bergen i 1970. Jeg vet ikke hva laksevåggutten Erling Pettersen, den gang 20 år gammel, mente om musikalen. «Hair» var en hyllest til hippielivet, det var en skarp pasifistisk budskap og et åpenbart sexifisert uttrykk. Så åpenbart at det var nakne mennesker med i teaterstykket.
Det ble et lurveleven i mediene. Et spetakkel. Ikke tror jeg at et menneske som så forestillingen tok skade på kropp og sjel. Dette var altså i 1970.
Det er totalt ubegripelig at fire bare mannsrumper i en danseoppvisning i Sandnes Kulturhus i 2009 har fått slik medieoppmerksomhet som vi var vitne til i forrige uke. Her må toleranse, aksept og åpenhet ha rent ut med badevannet.
Det er lov å reagere, det er lov å gi beskjed hvis noe oppleves uakseptabelt. Men fra der til at saken skal ende i fylkestinget med en politisk drøftelse om grenseoppganger i innholdet i den kulturelle skolesekken er meningsløst. I helgen har Kristelig Folkeparti utalt at partiet skal bli et mer radikalt parti med vektlegging på færre forbud, kontroller og reguleringer. KrF er et frihetsparti, sa leder Høybråten. Det skulle være et tydelig signal om at «dansesaken» fra forrige uke legges bort! Enkelt og greit.
Jeg innrømmer at jeg i forrige uke håpet at påtroppende biskop Pettersen ville bli intervjuet om saken. Jeg var rimelig overbevist om at han ville trekke fram reaksjonene fra «Hair»-forestillingen i Bergen for 39 år siden. Så ville han for eksempel si, med et glimt i øyet, noe slikt som: «Nakenhet er naturlig. Nakenhet vist fra en seriøs kulturscene knyttet til en seriøs danseforestilling skal vi la passere».
Til NRK Rogaland sa han fredag om forestillingen «Det kan høres ut som om at det kanskje ikke var det klokeste sted å ta inn det som kunsten skal gjøre, nemlig å provosere og uroe, overfor skoleklasser».
Vår nye biskop vektla nytenkning og fornyelse i sin gode preken i Domkirken i går. Jeg |håper det er et signal om at han vil bidra til å videreføre den viktige prosessen med å bygge en tydelig, åpen, tolerant, inkluderende og fordomsfri kirke. Han skal videreføre denne tradisjonen fra både biskop Bue og biskop Baasland. En tydelig og åpen biskop som bidrar til å skape forståelse mellom kirkesamfunn, religioner, kulturer og mennesker i Stavanger og Rogaland er helt avgjørende. Avgjørende for å bryte ned fordommer og hindre diskriminering. Slik skapes inkluderende byer og bygder. Slik bidrar biskopen til at Rogaland blir et enda bedre sted å bo for alle.
Venstre mener prinsipielt at den enkeltes livssyn er et personlig anliggende. Toleranse og respekt for andres valg og ytringer på tros- og livssynsområdet skal være selvsagt. Staten bør verken diskriminere eller favorisere livssyn. Det er dette som kjennetegner et liberalt samfunn.
En religionsnøytral stat burde være en selvfølge i Norge i dag. Både fordi Norge er pluralistisk og mangfoldig også når det gjelder religion og tro. Og fordi det er riktig at alle trosretninger, også Den norske kirke, skal ha frihet til å styre over seg selv.
Stat-kirke-forliket i april 2008 var et steg på veien mot det skillet som nødvendig må finne sted. En av forutsetningene for prosessen var demokratireformen i kirken. Kirken beveger seg målrettet mot målet.
En grunnleggende liberal verdi er enkeltmenneskets frihet. Venstre vil utvide den enkeltes mulighet til å ha makten i eget liv — uavhengig av kjønn, religion, livssituasjon og bakgrunn. Den liberale staten må derfor bygge sterke fellesskapsinstitusjoner for å sikre frihet og muligheter for alle, uten å frata den enkelte ansvar. Et samfunn som er åpent, desentralisert og mangfoldig, gir best rom for personlig frihet. Alle som er engasjert i Den norske kirke må stille seg spørsmålet om hvordan kirken skal utvikles videre. Venstre mener kirken må bli en fri folkekirke. Båndene mot staten må løses opp. Kirken har en viktig og sentral plass i kraft av seg selv og sitt oppdrag.
Biskop Pettersen sa i sin innsettelsespreken i Domkirken i går at menighetene må praktisere nåden i møtet med alle dem som faller utenfor. Tydeligere kan ikke kirkens diakonale oppdrag formuleres.
Dette bærer bud om en biskop som vil føre Kirken inn i en ny tid. En kirke som finner sin selvfølgelige plass i et åpent og pluralistisk samfunn. Slik vil også Kirken styrke sin tilstedeværelse og rolle i den norske samfunnet. Lykke til biskop Erling Johan og et varmt velkommen til Stavanger og Rogaland.
Denne artikkelen har også stått på trykk i Rogalands Avis her >>