Da lokalpolitikerne hadde muligheten til å påvirke sentrale myndigheter for å få så strenge miljøkrav som mulig, sviktet flertallet og overlot alt til Statens forurensingstilsyn. Flertallet i kommunestyret mente at vi måtte stole på at det ble gitt pålegg om å rense utslippene ut ifra den beste teknologien som til enhver tid finnes.
“Slik ble det ikke”, sier venstrepolitikeren. I sommer fikk vi vite gjennom avisene, at til tross for at det finnes teknologi til å rense kvikksølvutslippene skulle NorFrakalk slippe dette — det ble for dyrt for bedriften! Vi verdalinger derimot må finne oss i kvikksølvutslippene i vårt nærmiljø. – Hvorfor regnes ikke slik rensing som en del av en uunngåelig produksjonsutgift, men bare noe som bedriften kan fritas for, undres Thorsvik. Det betyr at fabrikken fortsatt kan slippe ut inntil 5,6 kg kvikksølv pr. år.
Snart samles statsledere i København for å diskutere klima. Igjen settes verdens CO2-utslipp på sakskartet. I vår kommune samles herrene i NorFrakalk og klipper snora for en bedrift som på nyåret kan produsere opp til 220.000 tonn brentkalk og slippe ut bortimot 198.000 tonn CO2 neste år – innenfor sin gratiskvote for CO2-utslipp.
“Jeg ser i et oppslag i media at lederen for fabrikken uttaler at de har en miljøvennlig drift”. Hvordan går det an å hevde at det er miljøvennlig å forurense så mye som de gjør”, spør hun. Selv om teknologien gjør at fabrikken forurenser noe mindre enn de ellers ville ha gjort, er og blir NorFrakalk en stor forurenser i vår kommune helt til bedriften blir pålagt rensekrav som både fjerner kvikksølv og renser CO2″.
“Nei, vi har ikke glemt vår motstand, men dessverre er det ikke stort vi kan gjøre akkurat nå”, sier Brita Kleven Thorsvik resignert.