Venstre var først ute med sin motstand mot direktivet. Allerede i mars 2006 vedtok Venstres landsstyre en uttalelse mot direktivet, som måneden før hadde blitt vedtatt i EUs organer. Etter 3 og et halvt år, har fremdeles ikke regjeringen tatt et klart standpunkt i saken. Sp og SV er mot, mens Ap enda ikke har tatt standpunkt.
Nå samles motstanderne av direktivet for å legge et ytterligere press på regjeringen. – Venstre vil arbeide imot at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov, og om nødvendig bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen, sier Trine Skei Grande. Se Venstre valgprogram 2009-2013: Bruk reservasjonsretten.
Gå inn på stoppdld.no for å melde deg på arrangementet.
Fakta: Datalagringsdirektivet
EUs Dtalagringsdirektiv: Pålegger lagring av trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og internett-tilgang. Identitet og tidspunkt for kommunikasjon, samt lokaliseringsdata for mobil kommunikasjon skal lagres.
Kommunikasjonens bestemmelsessted skal lagres for e-post og telefoni, men ikke for internett-tilgang. Data som røper innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres.
Lagringstiden er minst seks måneder, maks to år.
Datatilsynet karakteriserer loven som "enda et skritt på inn i overvåkningssamfunnet".
Venstre arbeider mot direktivet og mener Norge om nødvendig må bruke reservasjonsretten.