En økning av ressursene til forskning og høyere utdanning må d være forpliktende og langsiktig. En slik fremtidsrettet og verdibasert forsknings og utdanningspolitikk ser vi dessverre lite til fra Regjeringen. Skal vi hevde oss som kunnskapsnasjon må vi øke forskningsinnsatsen til 3 % av bruttonasjonalproduktet innen 2013. Vi må gjenreise heltidsstudenten, styrke student velferden. Det må lønne seg å ta høyere utdanning.
I dag foregår norsk forskning i hovedsak ved universiteter, høyskoler, i bedrifter og forskningsinstitutter. Målet må være å etablere et tettere samspill mellom universitetene, høyskolene forskningsinstituttene og det private næringsliv, bl. a. for å fremme forskning av høy kvalitet. Slik skaper vi gode vilkår for nyskapning og næringsutvikl i landet vårt. må ha som ambisjon at flere høyere utdanningsinstitusjoner og norske forskningsmiljøer skal være representert blant de fremste i Europa innen 2020.
Den offentlig forskningsinnsats skal i størst mulig grad skje gjennom frie bevilgninger, og ikke gjennom sentralstyrte programmer eller øremerkede tilskudd til bestemte formål. Den frie grunnforskningen er de høyere utdanningsinstitusjonenes fremste konkurransefortrinn i rekrutteringen av de beste hodene.
For å være relevante i internasjonalt sammenheng må forskere våge å gå i nye, uprøvde retninger og bruke tiden på forskning, veiledning og undervisning fremfor byråkrati, søknadsskjemaer og administrasjon. En slik forskerhverdag kan kun sikres gjennom en økning i basisbevilgningene og slik at institusjonene blir økonomisk belønnet for å øke forskningsinnsatsen sin uavhengig om man driver grunnforskning eller anvendt forskning.
Stortinget bør derfor snarest vise retning og pålegge regjeringen å utarbeide en forpliktende opptrappingsplan og en rekrutteringsstrategi for en økning av vitenskapelige stillinger ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter.
En slik satsing må inkluderer et «hjemkomststipend» på postdoktornivå får å vinne tilbake forskere som av ulike årsaker har forlatt de høyere lærestedene i de senere årene p.g.a. manglende satsningen på den frie forskningen i Norge. Dersom vi skal kunne rekkrutere de “klokeste hodene” tilbake til forskningen er det også nødvendig å øke bevilgningene til oppgradering og nyanskaffelser av vitenskapelig utstyr og infrastruktur og til vedlikehold av utdannings- og forskningsinstitusjonenes bygningsmasse.
Vi må også gjenopprette prinsippet om 50/50 fordeling av tid mellom forskning i forhold til undervisning og veiledning for vitenskapelig ansatte. Det er også viktig å stimulere til næringsrettet forskning. Norges vekst som kunnskapsnasjon er avhenger av vår evne til å omsette kunnskap til ny virksomhet. Nyskaping og kunnskapsoverføring mellom forskning og næringsliv må derfor styrkes.
Vi må slå ring om gratisprinsippet i høyere utdanning. Studenter skal ikke betale skolepenger på statlige universiteter og høyskoler. Studenter som velger privat institusjoner må få økt stipend. Dette gjelder også for utdanning som ikke finnes på offentlige institusjoner i Norge. Studentsamskipnadene, som er styrt av studentene skal fortsatt ha det utøvende ansvaret for velferdstilbudet. Studentenes læringsmiljø er i dag i liten grad sikret ved lov.
Utdanningsinstitusjonene og det offentlige har et ansvar for å sikre det fysisk og psykiske arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøloven må få en egen bestemmelse om læringsmiljø for studenter og staten må også legge til rette for bygging av minst 1000 nye studentboliger pr. år, og prisregulere studielånet årlig.
Studentene må også få velge om de vil ha halvårig eller månedlige utbetaling av studielånet som må utvides til 11 måneder. Gjennom å satse på heltidsstudenten sikrer vi også rekrutteringen l til forskerutdanningen og dermed videreføringen av kunnskapssamfunnet som fundament for velferdssamfunnet.
Hans-Carl Tveit
Gruppeleder, bystyregruppen til Venstre