Biologisk materiale har den unike evne til å kunne bli til næringsrik jord. Aske har ikke denne egenskapen. Deponiforbudet, som egentlig bare omhandler de 20 tonn med restavfall (hvorav 55% kunne vært sortert), gjør at Salten kommunene, i samarbeid med sitt renovasjonsselskap og sitt energiselskap nå tramper igjennom en plan for å forbrenne ALT avfall i Salten + litt til = DU som innbygger i Salten sitter igjen med regningen, ikke bare den moralske, men den fysiske regningen for dette politiske dårskapet må du betale for! I mot landsdelsutvalget sine visjoner om et regionalt bioanlegg, mot globale, nasjonale og regionale miljømål og mot økologisk kunnskap kjemper den politiske posisjonen for å etablere et "fra ressurs til aske anlegg" i fylkeshovedstaden.
All fornuft burde tilsi at en slik stor sak ble politisk diskutert og evaluert før man igangsatte byggingen. Men slik tenker man tydelig ikke i de politiske organer i Salten. Bodø Venstre mener man først må diskutere prinsippet om det skal bygges et forbrenningsanlegg i Bodø før vi diskuterer detaljene om hvor det skal lokaliseres og hvem som skal drive det. Nå skal det sies at IRIS i den senere tid har kontaktet fagmiljøene og gått i en konstruktiv borgerdialog om prinsippene rundt forbrenningsanlegg, en dialog de folkevalgte i Salten i sterkt begrenset grad var interessert i/ hadde mulighet å delta på. En rapport fra denne dialogkafeen forligger vel engang på nyåret, et par måneder ETTER at Norges vassdrags- og energidirektorat har utdelt sin konsesjon og Bodø kommunes politiske organ har tatt sin avgjørelse om lokalisering. Det blir en spennende prinsippdebatt om den noen gang kommer (ironi).
Jeg er skuffet og sjokkert over at planarbeidet i Bodø fortsetter uforringet av de siste skandaler og søksmål. Man fortsetter å jobbe med ræva først, og satser fortsatt på
a) borgernes tilgivelse
b) statens redning når det går galt.
Det positive er jo at denne gangen går regningen til hele Saltens innbyggere.
Terje Cruickshank
Bystyrerepresentant Bodø Venstre