Venstre, Høyre og KrF fikk etter harde forhandlinger Regjeringen med på et klimaforlik i Stortinget for snart to år siden. De norske CO2-utslippene har imidlertid økt ytterligere etter at klimaforliket kom på plass. 2009 er et avgjørende år for klimapolitikken, spesielt med tanke på FN-toppmøtet i København i desember hvor det skal fremforhandles en ny internasjonal klimaavtale.
Dersom Norge skal ha realistiske muligheter til å oppfylle en klimaavtale som er mer ambisiøs enn Kyoto-avtalen, er det viktig at vi umiddelbart kommer i gang med tiltak som får ned de norske klimautslippene.
Miljøvernminister Erik Solheim har tidligere invitert Venstre og KrF til et nytt klimaforlik etter valget og i forkant av FNs klimakonferanse i København. I Stortinget mente imidlertid statsminister Stoltenberg at dette er urealistisk, og slo fast at det viktigste nå er en bedre avtale på klimatoppmøtet i København.
Venstre er klare med forslag om 30 nye sektormål og tiltak som bør inngå i et nytt og forsterket klimaforlik. Det gjelder bl.a. en kraftfull skatteomlegging fra rød til grønn skatt og en satsing på jernbane og kollektivtransport. Venstre mener dette er viktige tiltak i en forsterket klimapolitikk, som må dreie seg om noe mer enn flere kvotekjøp fra utlandet.
"Soria Moria 2-plattformen" har mange svulstige formuleringer om klima, men lite er konkret. Stort sett dreier regjeringens klimapolitikk seg om nye "vurderinger". Av statsministerens svar forstår Venstre at det er uaktuelt å forstreke klimaforliket. Venstre utfordrer likevel statsministeren til å droppe forbeholdene og vurderingene, og heller love å kutte de norske utslippene med 40 prosent uavhengig av resultatene i København.
Sindre Westerlund Mork
Leder i Østfold Venstre