Thorbjørn Jagland ble valgt til ny generalsekretær for Europarådet 29. september 2009 for fem år. Med unntak av Hviterussland og Vatikanstaten er samtlige europeiske stater og fem asiatiske stater medlem av Europarådet. Europarådet arbeider hovedsakelig med å fremme demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsutvikling i medlemslandene, med Den europeiske menneskerettskonvensjonen som sitt viktigste resultat. Dette er ikke problematisk i forhold til Nobels fredspris.
Det som er problematisk er spørsmålet om Den Norske Nobelkomité, så lenge Jagland både er leder av Nobelkomiteen og Generalsekretær i Europarådet, vil utnevne vinnere av fredsprisen som kan ses som en kritikk rettet mot ett eller flere av Europarådets medlemsland. Det er denne dobbeltrollen som gjør Jagland inhabil og ikke at han 9. oktober kunngjorde Barack Obama som årets vinner av Nobels Fredspris.
Jaglands dobbeltrolle kan være skadelig for både europeisk samarbeid og fredsprisens rykte.
Blant annet er Aserbajdsjan, Georgia, Tyrkia og Russland medlem av Europarådet. Dette er land som tidligere og fremdeles har utfordringer knyttet til nettopp demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsutvikling. Det ville unektelig være ironisk om Europarådets Generalsekretær sin rolle som leder for Den Norske Nobelkomité skulle bidra til en diplomatisk krise i Europa.
Det er også god grunn til å spørre seg om sammenblandingen av rollene Europarådets Generalsekretær og Leder av Den Norske Nobelkomité er i strid med Alfred Nobels siste vilje. Ved Alfred Nobels død var Norge og Sverige fortsatt i union, der Sverige alene styrte utenrikspolitikken. Nobel mente derfor at sjansen for politisk korrumpering ville være mindre dersom Norge besørget fredsprisutdelingen.
Når en skal vurdere hvem som kan bli fredsprisvinnere viser en ofte til at en fredspriskandidat har vunnet Raftoprisen og med god grunn. Flere av vinnerne eller sakene som har fått Raftoprisen, er senere blitt tildelt Nobels fredspris, og flere er nominert til Nobels Fredspris.
Malahat Nasibova, en aserbajdsjansk journalist og menneskerettighetsforkjemper, mottok Raftoprisen 2009. Lidija Jusupova er en tsjetsjensk menneskerettighetsforkjemper og advokat for den anerkjente organisasjonen Memorial. Hun rapporterer om overgrepene mot menneskerettighetene som både den russiske hær og de tsjetsjenske separatistene begår i Tsjetsjenia, og ble tildelt Raftoprisen for 2005. Året etter ble hun nevnt som en sannsynlig kandidat til Nobels fredspris. Det kan også være verdt å nevne Leyla Zana, en kvinnelig kurdisk politiker i Tyrkia som i 1994 fikk Raftoprisen. Hun har fått EU-parlamentets Sakharov-pris, og er nobelprisnominert.
Dersom disse Raftoprisvinnerne eller deres organisasjoner og søsterorganisasjoner får Nobels Fredspris først etter Jagland fratrer Nobelkomiteen eller etter hans avgang som Europarådets Generalsekretær i 2015, vil det være grunn til å stille spørsmål om hvorfor. Og motsatt, dersom noen russiske/kaukasiske dissidenter eller menneskerettighetsforkjempere får prisen, vil det da kunne stilles spørsmål ved hvorvidt prisen blir gitt for å statuere Jaglands uavhengighet.
Jagland må gjerne sitte som leder av Den Norske Nobelkomité til Barack Obama har mottatt fredsprisen. Da kan Jagland få æren for at den andre sittende amerikanske presidenten i historien besøker Norge, etter Bill Clinton i 1999. Men så bør han trekke seg på grunn av sin dobbeltrolle og inhabilitet.
Idun Bortne
Bystyremedlem Venstre
Innlegget sto på trykk i BA 20.10.09