Men de fremmedspråklige pleierne har et handikap — språket. Norskopplæringen må bli bedre! Kommunikasjonen med pasienter, med pårørende og med det øvrige personalet lider under en for knapp språkforståelse. Plakater med planer for individuelt stell har de naturligvis heller ikke lett å forstå. Kommunene er nødt til å trå til med norskopplæringen. Språkundervisning bør gis i betalt arbeidstid for at den skal ha effekt. Vi kan ikke vente at pleierne kan delta i dyre språkkurs med den lønna de har.
En annen ting er boforholdene for innvandrerpleierne. Det er ikke lett å skaffe seg bolig for lavtlønnede. Det er eksempel på at fire pleiere deler en liten hybel. "Vi har hver vår pappeske" — "Vi passer barna for hverandre når vi er på jobb".
I senere tid har media gjort rundspørringer blant etnisk norske ungdommer om hvilke yrker de ønsker å utdanne seg for. Ikke mange vil bli helsearbeidere i omsorgssektoren. Landet vårt vil komme til å trenge tusener av pleiere i omsorgssektoren i de kommende år.
Alle politiske partier sier at de eldre skal ha god omsorg og en verdig alderdom. Det vil ikke skje hvis vi ikke tar vare på de fremmedspråklige pleierne. De må sikres gode arbeidsforhold, god lønn, skikkelig norskopplæring!
Eldfrid Hovden.