Før valget snakket Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stort sett hver for seg med sine egne løfter. Nå står de samlet og da er de konkrete løftene i stor grad pulverisert. Det ble et stykke fra hva som ble lovet på Arneageren noen dager før valget til hva som kom ut av regjeringens Soria Moria-erklæring noen uker senere.
Statsministeren sa på pressekonferansen onsdag at «denne regjeringsplattformen først og fremst vil bli husket for at en for første gang gikk inn for sykehjemsplass for alle som trenger det». Det er selvsagt en viktig visjon. Men jeg tviler på at den er gjennomførbar med de virkemidlene regjeringen legger for dagen.
Tilstrekkelig antall sykehjemsplasser angår oss alle. Det handler om våre foreldres, besteforeldres og oldeforeldres framtid hvis de blir syke og pleietrengende. I Norge utgjør behovet for sykehjemsplasser 25 prosent av antall mennesker over 80 år. Derfor oppstår dekningsgradbegrepet på 25 prosent. Antall personer over 80 år øker. Dermed øker behovet for nye sykehjemsplasser. I 2008 var det 218.600 personer over 80 år, i år 2040 blir det 432.000 personer og i år 2060 624.000 personer. Det betyr at behovet for sykehjemsplasser øker dramatisk. I Stavanger er det først etter 2020 at vi ser at behovet for helt nye sykehjemsplasser øker radikalt. Det er nå grunnlaget legges for hvordan vi skal sikre et godt tjenestetilbud til framtidens eldre syke.
Regjeringen gir ingen signaler om at dagens dekningsgrad på 25 prosent er endret. Det er usikkert om det er det reelle behovet som skal avgjøre eller om det fortsatt er en dekningsgrad på 25 prosent som skal være det ledende kriteriet. Hvis det er behovet slik regjeringen nå definerer det som skal være avgjørende, må en regne med at dekningsgraden må økes. Det skaper noen enorme forventninger. I 2008 hadde vi 54.650 plasser og i 2040 er det behov for 108.000 plasser ut fra dagens dekningsgrad. Skal dekningsgraden økes, økes samtidig behovet for antall plasser. Det gir noen enorme utfordringer i forhold til behovet for organisering, økonomi og rekruttering. Jeg håper inderlig at regjeringen vet hva de lover. Men jeg undres faktisk på om de har nødvendig oversikt og kunnskap. Det er ikke noe nytt at regjeringen vil ha en dekningsgrad på 25 prosent — men det utgjør et paradigmeskifte hvis dette prinsippet forlates. Derfor er det grunn til å spørre statsministeren: Har Soria Moria II opphevet dekningsgradbestemmelsene eller ikke?
Det er i utgangspunktet imponerende at det legges til grunn i statsbudsjettet at det skal påbegynnes 2500 nye sykehjemsplasser neste år. I dag er ordningen slik at staten gir et tilskudd på kroner 600.000 pr. plass — det vil si 30 prosent av totalkostnader inntil 2 mill. kroner pr. plass. I dag er de reelle totalkostnadene på nye Bergåstjern sykehjem hele 3,5 mill. kroner. Men regjeringen gir oss fortsatt kroner 600.000 pr. plass. Dersom ikke statsbudsjettet i morgen gir økt tilskudd pr. plass er Soria Morias lovnad lite verdt for kommunene.
For Stavanger kommune er realiseringen av Lervig Sykehjem, utbygging av Rosendal sykehjem og bygging av tre bofellesskap kommet nærmere tross innvendingene over. Ganske enkelt fordi vi har planlagt ut fra dagens regelverk. En slik realisering gir oss for det første at sykehjemmene kun har ensengsrom i Stavanger, erstatning av plasser når to eldre sykehjem nedlegges og det gir oss innen 2013 en dekningsgrad på 25,5 prosent. Men planene skal fortsatt vurderes og endelig godkjennes av fylkesmannen i henhold til de statlige tildelingskriteriene. Når alt kommer til alt er det den totale dekningsgraden for alle kommuner i Rogaland som er avgjørende om Stavanger får ta del i tildelingen av de nye plassene eller ikke. Jeg er rimelig sikker på at vi uansett skal makte å realisere de kortsiktige målene om nye sykehjem og sykehjemsplasser i Stavanger. På lengre sikt er det ikke mulig for kommunene å gjennomføre Soria Moria IIs visjon for sykehjemssatsingen.
Det var lite som skulle til for at de rødgrønne hadde mistet regjeringsmakten. Venstre manglet noe over 3000 stemmer på landsbasis for å ta utjevningsmandater og det er faktisk flere velgere som står bak de ikke-sosialistiske partiene på Stortinget enn de rødgrønne. Det var marginenes valgkamp. Det var lite som skulle til for å endre resultatet.
Men de rødgrønne fortsetter og jeg konstaterer at valgkampens løfter er borte. Velgerne fikk ikke det de var lovet. Det ble for eksempel fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet lovet en likelønnspott på 3 milliarder. I løpet av noen uker gikk det fra en pott til et såkalt løft. På et lite øyeblikk gikk det fra 3 milliarder til null kroner. Det gikk bare noen uker fra alle vakre og viktige valgløfter sto i fokus, til alle løfter druknet i et ordgyteri i Soria Moria II. De rødgrønne gikk fra løfter til vurderinger og utredninger. Jeg ser fram til valget i 2013
Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis her >>