Som liten killing ble jeg oppdratt i en familie som brydde seg mest om Gro og Kåre, og er derfor ikke godt vant med store politisk-ideologiske diskusjoner. Da man derimot etter hvert fikk sine to medkillinger godt plassert i hver sin politiske leir så ble det litt mindre stille i fjøset og man ble nødt til å gjøre seg opp noen tanker om hvor man skulle plassere seg i det politiske landskapet. Er det mest behagelig i den blå enga, eller er det tryggest i den røde? Smaker gresset bedre på den andre siden enn det som er spist de siste fire årene, eller er det trygt og godt der hvor vi har vært?
Selv med en mørkeblå Største Bukken Bruse og en mørkerød Minste Bukken Bruse forkynnende om sine forjettede beitemarker i familien, har ikke opphavet fortalt hvilket jorde som er valgt, og det er nok best for familiemiddagsfredens skyld. Spørsmålet som er mer interessant er derfor; hvordan mistet den mørkerøde Minste Bukken Bruse og den mørkeblå Største Bukken Bruse sin mellomste bror?
Var det på «de brutte løfters bro» hvor det blir lagt ny brostein hver dag, eller var det på «sukkenes bro» hvor løftene er omveltninger så store at man blir bekymret over at man i det hele tatt overlever til neste dag med dagens samfunn? Var det på «intoleransens bro» som kan stenges slik at de på de Urolige Beitemarker i sør og øst holdes borte fra oss, eller var det på «klimakvotebroene» over de døde fiskevannene?
Uansett. Jeg, den Mellomste Bukken Bruse, kom i alle fall bort fra dere. Jeg gikk min egen vei. Jeg fant meg min egen bro over til en helt annen seter enn de dere er på. Hvis dere lurer på hvor jeg er, så er jeg på den seteren hvor blåklokkene lukter ansvarlighet og ikke populisme. Her vokser prestekrager som ikke lukter begrensinger men frihet med ansvar for de andre dyrene. Her blir ikke gresset tråkket på. Her skal gresset får lov til å stå selv om det er aldri så spedt.
Jeg er den Mellomste Bukken Bruse, og i det politiske landskapet er jeg mistemann på den minste seteren. Men bare vent til neste valg, da har jeg spist meg stor på frihet og likhet. Finner dere meg og får lukten og sansen for miljøvennlig dyrket blåklokke og frihetsansvarlige prestekrager så skal dere ikke se bort ifra at det kan bli en solid dose brorskap ved neste bro.
Kanskje vi ved neste bro skal bygge en felles bro inn på fremtidens beitemarker? Trygt bygget over og forbi, stygge troll som egoisme, undertrykkelse, miljøødeleggelser, formueskatt og intoleranse.
Christian Holstad Lilleng
Råde