15.mars 2006 vedtok EU å innføre et direktiv for datalagring. På grunn av EØS-avtalen kan det hende Norge også må innføre direktivet. I februar i år avviste EU-domstolen en sak som Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen. Dermed er prosessen kjørt til ende i EU-systemet. Da er det kun EØS-landene som kan ivareta folks rett til privatliv.
Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å ha kontroll over personlige opplysninger om seg selv.
Etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.
Med en mulig innføring av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF) i norsk lov, som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.
Tenk deg at det står en myndighetsperson ved postkassen din hver dag. Han registrerer all posten din. Hvem som er avsender, når den er sendt, hvor den kommer fra og hvor stort omfang den har. All informasjonen som nedtegnes legges i en database og lagres for et tidsrom av 6-24 måneder. Hadde datalagringsdirektivet handlet om vår vanlige brevpost ville vi aldri godtatt en så massiv overvåkning av vårt privatliv.
Alvorlige konsekvenser
EUs datalagringsdirektiv betyr at hele befolkningen kan anses som konstant mistenkt for å ville planlegge en forbrytelse. Hvis myndighetene mener jeg planlegger å utføre en forbrytelse (eller har begått en) får de vær så god å plassere meg på tiltalebenken, fortelle meg hva de anklager meg for, og hvilke bevis de har.
Det er myndighetenes plikt at jeg er en skurk. Det er ikke jeg (eller du) som skal bevise at vi har rent mel i posen. Dette er ikke en privat mening, men en rettighet vi har efter Grunnloven. Datalagringsdirektivet snur det hele på hodet.
Vi vet allerede en god del om hva våre folkevalgte mener: Venstre og SV har programfestet å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil vite om det har konsekvenser for EØS-avtalen. Høyre har visst bestemt seg for å ikke risikere EØS-avtalen for personvernet, mens Ap vil ta opp saken i stortingsgruppen sin "når den blir aktuell".
14.juli i år ble det startet en bloggstafett for å få partiene til å tone flagg før valget. Over 130 bloggere deltok og den politiske bredden i stafetten var stor. DLD ble likevel ikke den store valgkampsaken, selv om bl.a Nettavisen forsøkte å belyse partienes holdning til denne saken.
27.september, symbolsk nok klokken 5 på 12 valgte en rekke norske bloggere å følge opp stafetten fra i sommer, med å slutte seg til Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv. Disse bloggerne krever at regjeringen gjennom forhandlingene om Soria Moria II vedtar å si et klart og tydelig nei til EUs datalagringsdirektiv. Om du blogger, bruker Facebook, Twitter eller epost kan du også være med på å gi et klart og tydelig signal om at ditt privatliv er ditt eget. Så får vi se om Soria Moria-kameratene hører på oss. Vårt privatliv bør ikke være gjenstand for forhandlinger!
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Venstre
