Komitearbeidet
Utsmykkingskomiteen har levd et omdiskutert liv og gitt mange gleder til Østlands Postens journalister og lesere gjennom de tre siste årene.
Etter en noe famlete start, med "hvem skal ut" som et slags toppunkt for to år siden, gjenoppstod komiteen med disse medlemmene:
Odd Terje Lysebo fra Kulturenheten,
Tone Margaret Anderssen fra styret i Bølgen,
Niels Torp som Arkitekt
Hallstein Bast som leder fra kommunestyret i Larvik.
Etter forslag fra Torp ble Peder Lund engasjert av komiteen som kunstfaglig konsulent og medlem.
Gitte Leming har fungert som sekretær, og øreholder, gjennom hele prosessen.
Arbeidet har i høyeste grad vært grundig og diskusjonene har vært både heftige og fruktbare. Det skal ikke stikkes under en stol at komitearbeidet har gitt en stor underholdningsverdi for deltagerne, gjennom engasjerte interndiskusjoner og møter med kunstnere.
Det har kort sagt vært moro å lede utsmykkingskomiteen for kulturhuset Bølgen, og på vegne av komiteen vil vi takke for oppdraget.
Når det gjelder omvisningen i ettermiddag vil vi starte omtrent her – før vi går ut for å se veggene på nordvest siden av bygget. Deretter går vi til inngangspartiet hvor vi stopper kort. Så går vi inn i hovedsalen for å se sceneteppet – for deretter å ende opp i det sydøstre hjørnet av foajeen.
Som sagt så begynner vi her med:
Relieffet av Mille-Marie Treschow og Stein Erik Hagen
Kunstneren:
Noen kunstnere vil alltid se en oppgave i å måle seg selv mot den største kunsten vi finner i historien. Dermed setter de et høyere mål enn mange andre kunstnere. Kirsten Kokkin hører til den gruppen som streber mot det beste i kunsthistorien. Arbeidene hennes reflekterer den europeiske tradisjon av figurative skulptører, som Michelangelo, Bernini, Rodin og Vigeland.
Likevel, på tross av de tette båndene til historien, så har hun mestret å skape sin egen posisjon gjennom detaljerte og feminine uttrykk.
Kirsten Kokkin er en høyt skattet billedhugger og en av de ledende kunstnerne i den internasjonale samlingen av figurative skulptører.
Hun gjorde debut ved Høstutstillingen i 72 mens hun var student på Kunstakademiet. I 87 flyttet hun til U.S.A. og gjennombruddet kom med skulpturen "Flight" som innledet en serie med tema ballettdansere. Her uttrykker kunstneren følelser og lengsler gjennom bevegelser.
Arbeidene hennes er preget av originalitet og presise uttrykk og er utført med stor nøyaktighet når det gjelder anatomi og detaljer. Dette gir sensualitet, energi og dynamikk til skulpturene.
Jakten på sannheter ledet henne videre til det naturalistiske formspråket, og fantasien hennes førte til temaer fra den antikke og mytologiske verden.
Kirsten Kokkin har skapt en rekke monumenter, både på offentlig og privat bestilling. Arbeidet spenner fra tradisjonen med romantiske uttrykk til naturalisme. Hun har laget skulpturer med tilknytning til havet og har en lang karriere som portrettkunstner. Kokkins kunstverk kan man finne over hele verden, med en majoritet plassert i U.S.A. og Norge.
Teknikk:
Relieffet et utført i leire og støpt i bronse.
Beskrivelse:
Da komiteen i sin tid fikk vite at relieffet var under utførelse ba vi om å få det plassert i Bølgen. Vi konstaterer at det nye kulturhuset ikke hadde vært plassert her på denne fantastiske tomten og ikke i denne praktfulle formen uten initiativet fra Trescow og Hagen. Derfor mener vi at et relieff av giverene er en god markering av takknemlighet.
Relieffet er et dobbeltportrett av Mille-Marie Treschow og Stein Erik Hagen. De står ved siden av hverandre og ser ut mot et felles mål og en felles fremtid. Fremstillingen av dem er preget av at de har slått sine liv, familier og store bedrifter sammen og bygger for fremtiden på alle disse nivåer.
Deres individualitet er symbolisert i trærne som vokser i bakgrunnen på hver side av dem, og de nakne grenene som strekker seg mot hverandre og griper fatt i himmelen over dem symboliserer samarbeidet dem i mellom.
Heyerdahl
Kunstner: Nico Widerberg
Nicolaus Widerberg, født 1960, er en norsk billedhugger og maler. Tidlig i 80-årene utførte han stiliserte hoder i en manieristisk (åpenlys og gjerne overdriven bravur, virtuositet og lunefull oppførsel) inspirert stil, mens han i 90-årene konsentrerte seg om fremstillinger av torsoer.
Blant hans offentlige monumenter og utsmykninger kan nevnes Thor Heyerdahl-monumentet i Larvik og statuen av Trygve Lie på Furuset i Oslo. Han har dessuten utsmykket kapellet ved Ullevål sykehus i Oslo sammen med sin far, Frans Widerberg og utført skulpturutsmykninger på hurtigruteskipet Polarlys.
Han samarbeidet med Hadelands Glassverk om fremstillinger av skulptur i glass. Noen av hans siste arbeider finner vi i Farris Bad hotell her i Larvik
Widerberg har uttalt at det han prøver å formidle med sitt kunstuttrykk, er en stemning, en opplevelse av tilstedeværelse.
Teknikk: Bysten er modellert i leire og støpt i bronse.
Beskrivelse: Bysten er følsomt modellert og markerer det monumentale i eventyreren og oppdageren Thor Heyerdahl.
Nordheim
Kunstner: Finn-Henrik Bodvin
Finn-Henrik Bodvin, ble født i 1928, død 2002, født i Trondheim, Han var en norsk billedhugger bosatt på Hvasser. Hans dekorative arbeider er utført i en abstraherende stil, ofte i jern eller stål, deriblant Okser til Skiensfjordens kommunale kraftselskap og Stålhesten til Tromsø navigasjons- og maskinistskole.
Han utførte også figurative relieffer i tre og stein, og leverte lekeskulptur i polyester til Oslo Kommune.
Nasjonalgalleriet i Oslo eier flere arbeider av ham.
Teknikk: Modellert i leire og støpt i bronse
Beskrivelse: Bysten portretterer den banebrytende komponisten Arne Nordheim som mange vil kjenne ham.
Bibalo
Kunstner: Nina Sundby
Nina Sundbye, født i 1944, i Oslo, norsk billedhugger; utdannet ved kunstakademiene i Oslo og Stockholm. Hun har i sine livfulle, ofte sterkt bevegede skulpturer gjerne brukt motiver fra teater og ballett: Peer Gynt, Puck, Richard 3, Hamlet og eventyrfigurer som Tyrihans og Månrenen.
Også karakterfulle portretthoder og monument over Aasta Hansteen på Aker Brygge i Oslo.
Nasjonalmuseet/Museet for samtidskunst i Oslo eier bl.a. Operapar og Klovn. Leif Juster (Gledespreder’n) foran Chat Noir og Per Aabel (som Jean de France) ved Nationaltheatret (mot Stortingsgaten) i Oslo.
Hun er også kjent for sine skulpturer av skikkelsene til Henrik Ibsen og Knut Hamsun.
Teknikk: Modellert i leire og støpt i bronse
Beskrivelse: Hodet av Antonio Bibalo understreker den store komponistens nysgjerrighet og lengsel utover leken med toner, og har samtidig en tydelig stramhet i en teknikk som lett kan bli fragmentert.
Veggen på nordvest- og nordøst- siden og innervegger kinosal 1, 2 og 3.
Kunstneren:
Thorbjørn Sørensen er født i 61 og er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi. Han arbeider med maleri, men har utforsket dets ulike teknikker, for eksempel airbrush. Airbrushteknikken påfører malingen i et jevnt lag, og etterlater minimalt av spor fra kunstneren. På denne måten får maleriene en overflate som minner om maskinproduserte gjenstander. Betrakteren blir konfrontert med motstridende inntrykk; malerier er tradisjonelt sett individuelle og unike gjenstander, likevel fremstår disse arbeidene som resultat av en prosess hvor kunstneren, eller individet, ikke er involvert.
Sørensen har også variert graden av abstraksjon. De såkalte "stripemaleriene" kan sees som nær¬bilder, eller portretter av mønstre, som på en tapet eller et klesplagg.
Thorbjørn Sørensen har deltatt på flere gruppe- og separatutstillinger i Norge og Norden, deriblant:
Galleri Haaken
Henie Onstad Kunstsenter,
Museet for samtidskunst (Oslo),
Stenersenmuseet (Oslo),
Museum of Contemporary Art (Vilnius),
Konstepedemien (Gøteborg) og
Galleri Wang (Oslo).
Han er representert ved en rekke offentlige og private samlinger i Norge og Norden:
Nasjonalmuseet,
Astrup Fearnely Museet for Moderne Kunst,
Telenor Kunstsamling,
Nordea Kunstsamling,
Hydro Kunstsamling,
StatoilHydros kunstsamling,
Statens Konstråd (SE).
Våren 2009 mottok han Royal Caribbean Arts Grant. Han er representert ved Galleri K i Oslo og Galleri Flach+Thule Stockholm.
Teknikk: Maleriet er utformet digitalt og satt opp med fargenummer. Malingen er murmaling i forskjellige farger. Digitaliseringen letter vedlikeholdet gjennom at det blir lett å gjenskape.
Beskrivelse
Thorbjørn Sørensens har siden han gikk ut fra Kunstakademiet i Oslo i 91 arbeidet med ulike retninger innenfor maleriet, eksempelvis med fotorealistiske landskapsbilder, akvareller av fugler, tekstil og abstrakte stripebilder.
Sørensens utsmykningen av Larvik Kulturhus kan ses i sammenheng med hans tidligere stripebilder. Arbeidet har fått tittelen 31.100 — 37.307 etter fargeviften som har dannet oppdragets utgangspunkt for valg av farger. De tidligere stripebildene har alltid hatt en forbindelse til virkeligheten gjennom mønsteret på en skjorte eller noe kunstneren har sett på gaten. I 31.100 — 37.307 finnes som sagt forbindelsen til fargeviften. Den har lagt premisset for utsmykningen, valgmulighetene er store, men på forhånd bestemt.
Valget av farger er utformet på bakgrunn av den natur og bebyggelse som omgir kul¬turhuset. Med farger som gir referanser til bygget, havet, samt til den eldre og nyere bebyggelsen i Larvik har Sørensens ønske vært å bevare noe av det tradisjonelle og etablerte i byen gjennom fargebruken, samtidig som at den enkle repetative og rene utsmykningen fremstår som en abstrakt kommunikasjon mellom den nye bebyggelsen og den eldre.
Utsmykningen er en kunstnerisk kompositorisk lesning av området fremstilt i et abstrahert uttrykk.
Den rytmiske klangen i fargekomposisjonene ved inngangspartiet spiller også på innholdet i musikkhuset Bølgen.
Utsmykningen består av tre forskjellige deler på byggets ytre fasader og innvendige interiør.
Fasaden mot elven viser horisontale striper der fargene går fra lys iris til mørkere farger i bunnen.
Ved inngangspartiet er veggen definert ved vertikale striper i sterke farger. Fargene vil gruppere seg forskjellig etter hvert som man endrer synsvinkel på veggflaten.
Innvendig danner den ene veggens blå farge en fortsettelse av byggets ytre side, mens den andre veggen er malt med horisontale striper som gjentar den lyse irisen fra fasaden mot elven.
Slik fremstår de tre delene som distinkt forskjellige, samtidig som visse fargekombinasjoner og prinsipper gjentas og skaper ekko som virker sammenbindende. Utsmykningen bygger på enkle prinsipper innen det abstrakte maleriet som forholdet mellom kontinuitet og brudd, skala og ulike konstellasjoner av farger.
Utsmykningen er et samarbeid, men ikke i tradisjonell forstand der det skjer en utveksling av ideer. Oppgaven har vært å skape en bakgrunn eller utgangspunkt for Mathias Faldbakken. Sørensen sier: "Det føles litt som å rydde å gjøre det fint på hytta før nestemann kommer" .
Kunstneren:
Matias Falbakken er født i 1973 I Hobro, Danmark, er en norsk forfatter og kunstner. Faldbakken vokste opp på Hamar og bor og arbeider i dag i Oslo.
Faldbakken er utdannet billedkunstner fra Vestlandets Kunstakademi i Bergen og Staatliche Hochschule für Bildende Künste i Frankfurt i Tyskland .
Etter sin store suksess med boken The Cocka Hola Company under pseydonymet Abu Rasol, beveget Falbakken seg etter hvert over i kunstfeltet. Også innen kunstfeltet har hans kunst vakt interesse og oppsikt. Han er i dag en av Norges mest anerkjente samtidskunstnere og godt representert i utland så vel som hjemme.
Han er for tiden aktuell med utstillingen "Shocked into Abstraction" på Samtidskunstmuseet i Oslo. Faldbakkens kunst er engasjerende blant annet fordi han her stiller grunnleggende spørsmål knyttet til kunstens rolle i dagens samfunn, nærmere bestemt hvorvidt den kan stille seg utenfor og kritisere en virkelighet stadig mer preget av massemediebilder.
Faldbakken arbeider på tvers av medier og genrer og er blitt omtalt som en «post-medium-kunstner». Hans arbeider vitner om en sterk interesse for den historiske avantgarden (dadaisme, surrealisme), 1960-årenes karakteristiske ny-avantgarde, og særlig den antivisuelle konseptkunsten.
Både i norsk og internasjonal sammenheng beskrives han som del av en ny-konseptualistisk tendens i samtidskunsten.
Teknikk
Arbeidet er markert med brede tapefelt som ble limt og stiftet på veggen. Omrissene ble markert og tapen ble fjernet. De markerte feltene ble avgrenset med maskeringstape og malt med sølvfarget krom-farge.
Beskrivelse
Matias Faldbakken representer en utsmykningsform som spiller opp om moderne og samtidskultur i ungdommens fortegn. Med fokus på en «street» estetikk som representer den yngre generasjonen, med uttrykk som gir referanser til graffiti, tagg og skatemiljø fremstår Faldbakkens kunstverk som en appropriasjon av Thorbjørn Sørensens verk. En urban sammenheng kan også finnes ved assosiasjoner till bysiluetter i Bøkelia.
Kun ved å gå inn i Sørensens kunstverk og «tagge» fremkommet Faldbakkens verk.
Setningen som Faldbakken benytter «Never Pet a Burning Dog» er en referanse til underholdningsindustrien og populærkultur. Betydningen er direkte at man ikke skal hjelpe støttende til noe som allerede er en fullstendig katastrofe og refererer bl.a. til Amerikas tidlige forsøk på å bygge opp Irak-samfunnet mens kaos og bomberegn preget dagliglivet.
Dette blir tatt opp av Faldbakken og benyttet som et slagord.
Intensjonen med Falbakkens inngrep i Thorbjørns Sørensens utsmykning har vært å skape en konfliktfull intervensjon, lik en konflikt man kan finne i det offentlige byrom med offentlig eiendom hvor privatpersoners inngrep betraktes som hærverk.
Skulptur i nord
Kunstneren:
Knut Steen er født i 1924, fødested Oslo, norsk billedhugger; elev av Stinius Fredriksen 1945 og Per Palle Storm på Statens Kunstakademi 1946—48.
Han har utført minnesmerkene over Fredrik Paasche (1950) og Rudolf Nilsen (1953) i Oslo, og hvalfangstmonumentet i Sandefjord (1960).
Fra å arbeide i et relativt naturalistisk formspråk i tidlige år beveget han seg mot en forenklet og abstrahert form preget av sensualitet og eleganse, som f.eks. bronseskulpturen Aurora (1982), regjeringskvartalet i Oslo. Han er representert i Nasjonalmuseet/Museet for samtidskunst i Oslo med 11 skulpturer og har en egen paviljong på Midtåsen i Sandefjord.
Teknikk:
Granitten er tatt ut av Lundhs brudd i Tvedalen. Den gang veide blokken 50t. Den ble så sendt til Sverige for stripping, eller grovsaging ned til 50t for så å bli bearbeidet av billedhugger Martin Kuhn i Stålåkerbruddet. Der blir den slipt, pusset og polert. Sluttvekten blir ca. 15t. 35t er m.a.o. fjernet for å hente frem skulpturen til Steen – som har ligget der i tusener av år og ventet.
Avdukningen er beregnet til årsskiftet og skulpturen er en gave fra Thor Lundh til kulturhuset og byen.
Beskrivelse:
Skulpturen består av to 7 meter høye polerte granittblad som ca 30 cm tykke og en halvannen meter bredde. Bredden øker noe med høyden. Sokkelen er kjegleformet og i samme materiale.
Det er en voldsom flukt i monumentet fra det skyter opp fra bakken og streber opp mot himmelen. Selv om formen kan virke delt, er den en monolitt som kan gi assosiasjoner om felleskap og hengivenhet.
Man kan velge å se på skulpturen som et uttrykk for vennskapet mellom Thor Lundh og Knut Steen — og Lundh har i hvert fall ikke avvist tanken.
Fontene ved inngangen
Kunstner: Er ikke valgt, men det står om dager. Ettersom kunsten i og omkring Bølgen skal være noe for alle er dette noe for dem som blir skuffet når alle pakkene er pakket opp på julaften fordi det ikke er flere overraskelser igjen.
Fontenen blir m.a.o. pakket opp litt senere.
Sceneteppet
Kunstnere:
Ane Graff ble født i 1974 i Bodø. Hun bor og arbeider i dag i Oslo, Hun er utdannet ved Kunstakad¬emiet i Bergen og har studert ved Einar Granum kunstskole i Oslo samt kunsthistorie ved Universitet i Oslo. I dag er hun representert ved Galleri Standard i Oslo, og har stilt ut i flere gruppe- og separatutstillinger både i Norge, Europa og USA.
Ane Graff har de siste årene gjort seg bemerket som tegner, men arbeider også med skulptur og fotografiske arbeider. I et arbeide utført sammen med Josefine Lyche md tittel; Fragments of Fear, utstilt i Galleri 21:24 i 2003 laget Graff en installasjon som kombinerte skulpturer med veggmaleri. Stilen kan karakteriseres som minimalistisk med referanser til ny teknologi og design.
Hun har deltatt i en rekke utstillinger i inn- og utland, sist på Tegnebiennalen,
Kunstnernes hus
"Hardcore", Sørlandets Kunstmuseum.
Josefine Lyche er født i 1973 I Bergen, bor og arbeider i Oslo og Paris. Lyche har på få år etablert seg som en av de unge, norske kunstnere som arbeider stort romlig og inkorporer arkitektur spesifikt i sine verk. Det har gitt henne flere private og offentlige utsmykninger og prestisjefulle utstillinger.
Hun var bl.a. med i Carnegie Art Award 2006.
Lyche arbeider stadig med nye teknikker og hennes kunst beveger seg inn og ut av komplekse sfærer som fysikk, filosofi og rus uten at det virker tyngende eller gjennomteoretisert.
Hun arbeider også innen ulike medier som skulptur, lysinstallasjoner, og veggmaleri/installasjoner, hvor en fellesnevner er den svært bevisste utnyt¬telsen og kontakten med stedet, lokalet og omgivelsene.
Lyche er i 2009 aktuell med utstillingen
Nachspiel/Vorspiel,
Vestfossen Kunstlaboratorium, Vestfossen og
Snowball Editions, Lautom Contemporary, Oslo.
Teknikk
Bevegelser i lyssatt vann ble fotografert digitalt med høyoppløselig teknikk og etterbehandlet for å få frem variasjonene i fargene. Teppet er sydd i Sverige og endelig montert med assistanse av syersker som har arbeidet her på stedet. Endelig lyssetting, som er spesielt tilpasset, er gjort de aller siste dagene — i går for å være presis.
Beskrivelse
Sceneteppet er utformet med tanke på byggets omgivelser. Med referanser til vannet, havet både i farge og form forsøker kunstnerne å skape en forbindelse med byggets indre rom og byggets omgivelser.
Assosiasjonene til Kosmos og stjernehimmelen over havet og fjorden er også nærliggende.
Kunstverkets tittel «Morild» spiller opp om denne intensjonen. Fokuset på nærheten til vannet og området blir referert til gjennom et abstrakt uttrykk i sceneteppets utforming.
Skulptur i syd – Annerledes
Kunstner:
Billedhoggeren Julia Vance (f.1968) har sin utdannelse fra Norge og England. Hun har gjort flere utsmykningsoppdrag, har stilt ut i England, Russland og Norge.
Siden 2006 har Vance levd og arbeidet i Pietrasanta, Toscana/Italia. Der hugger hun skriftskulpturer i stein, hovedsakelig marmor.
Vance finner undersiden, baksiden eller også innsiden av ord, på søken etter å uttrykke et ords innholdet gjennom dens fysiske kropp. I ORD-skulpturene velger hun ord som har mange tolkningsmåter, f.eks vi eller nok.
I Vance sine BOKSTAV-skulpturer ser man enkeltbokstaver, tegn og symboler. Vance sin skulpturelle @ har finurlig fanget det digitale monumentale i millioner av år gammel grå marmor.
Vance bytter lekent om på opp og ned, veksler mellom forskjellige språk, går inn og ut av lesbarhet og bruker filosofi og humor med bokstavformene som tilhører oss alle.
Teknikk
Skulpturen er 3.5 meter på sitt lengste, og består av rundt 7 tonn med hugget og bearbeidet Larvikitt – en skriftskulptur. Avduking vil skje om en uke — 8. oktober.
Beskrivelse
Skulpturen annerledes tar utgangspunkt i Inger Hagerups dikt Våre små søsken. Diktet omhandler dem av oss med mindre eller annerledes håndbagasje (med Downs Syndrom) på ferd gjennom livet.
I likhet med diktet, hyller denne skulpturen det rike i å være annerledes. Og alle er vi forhåpentligvis annerledes.
Kunstneren Julia Vance har bearbeidet de tre sterkeste ordene fra teksten (søster/bror/annerledes) og arbeidet disse som relieff inn på en større båtform av granitt. For noen vil ordene være lesbare, for andre mere som linjer.
Det viktigste ordet (annerledes) er hugget inn på oversiden av skulpturen der man kan ligge og slumre mens ordet i relieff gir avtrykk på kroppen din. Skulpturens form innbyr til å sitte på eller også klatre på. Den kan oppleves så vel med kropp som med øyne og hode. Båtformen vrir seg utover mot sjøen som om den er i bevegelse og lever.
Skulpturen er en gave fra Kaare Mortensen AS til Larvik kommune og er den største av Poesipark-installasjonene i Larvik.
Skulptur i foajeen — Limbo no. 9
Olav Christopher Jenssen er født i 1954 og er en av Norges mest profilerte samtidskunstnere. Han er maler og grafiker og har studert i Oslo, New York, Berlin og Malmø. Fra 1983 har han bodd og arbeidet i Berlin, og i 1996 ble Jenssen utnevnt til professor for malerkunst ved Hochschule für Bildende Künste i Hamburg.
Kunstneren arbeider nonfigurativt og har hatt sterk innflytelse på den yngre generasjonen malere. Jenssen jobber i tillegg med tegning og grafiske trykk. De viktigste elementene i hans kunst er spillet mellom helhet og detaljer samt det spontane versus det kontrollerte.
Kunstneren har hatt over 70 separatutstillinger og deltatt på flere gruppeutstillinger. Olav Chris¬topher Jenssen er blant annet innkjøpt av Nasjonalgalleriet,
Museet for Samtidskunst (Oslo),
Cen¬tre Georges Pompidou (Paris),
og samlinger i Stockholm, Malmø, Helsinki, Hamburg og Berlin.
Han har i tillegg utført flere utsmykningsoppdrag.
Teknikk: Skulpturen består av 8-10 elementer som er montert på hverandre med et sentrisk stålrør og er laget i stål og hard gips. Selve stangen i midten er signert av Jenssen, men det er det ikke mange her som har sett bortsett fra Gitte, Jenssen og meg.
Dere får tro oss på vårt ord.
Beskrivelse
Olav Christopher Jenssens skulptur «Limbo no. 9» inngår i en serie av liknende skulpturer som Jenssen arbeider med. Skulpturen er utformet i at abstrahert uttrykk, men man kan allikevel spore en organisk, pulserende og naturinspirert utforming. Med tanke på byggets omgivelser kan Jenssen skulptur og dens form gi assosiasjoner til dyptvannsorganismer og de abstraherte formene og det organiske uttrykket er typisk for kunstnerens uttrykk.