Det er et halvt år siden vi flyttet fra et forholdsvis nytt hus på Forus til et 100 år gammelt hus på Storhaug. Det var en stor overgang. Bydelene i Stavanger er svært ulike. De har alle sin egen historie, sin egen karakter og sin egenverdi. Det er lett å trives på Storhaug.
Særlig etter at jeg begynte å få tak på gatenettet. Men enkelt var det ikke. Bare å forholde seg til begrepet de langsgående gatene var en utfordring. Er det for eksempel Karslminnegata som går på langs eller er det Sandsgata? En dag trodde jeg at jeg hadde funnet raskeste veien til byen. Dagen etter var den ruten som sunket i jorden, for så å dukke opp igjen noen uker senere. Nei, å forstå seg på logikken i gatenett, gateløp og gatenavnene kunne trygt vært et studiepoengkurs på UiS.
Det er fantastisk å bo sentrumsnært. Kort vei til byen. Her har vi gangavstand til fire- fem matvarebutikker. Det er en liten kilometer ned til turstier og friområder. Ostehuset tre-fire steinkast unna. Kafeer og bakerier. Her er ikke minst hyggelige mennesker. Vi flyttet fra det vi mente måtte være verdens greieste naboer på Forusstraen, men tror du ikke de fantes i Erfjordgaten også …
Noe av det første som slo meg etter noen dager på Storhaug var det pittoreske området rundt Blåsenborg. Blåsenborgområdet har mye til felles, og står ikke nevneverdig tilbake for det mer kjente Gamle Stavanger. Skal jeg våge meg frampå med å hevde at området er mer autentisk med sin egne historie enn gatene i Gamle Stavanger. Det er all grunn til å vurdere om ikke noen millioner kommunale kroner kunne gjort susen i å utvikle området ytterligere. I den nye reguleringen for området skal i hvert fall Venstre sikre at dette området tas vare på for framtiden.
Levekårsundersøkelsene viser at det ikke bare er idyll. Blant de ti levekårssonene med størst levekårsutfordringer er fem av Storhaugs totalt syv levekårssoner. Det er realiteter som ikke kan overses. Årsakene er sammensatte og det kan være store forskjeller innad i en levekårssone. På Storhaug finnes noen av byens største praktvillaer med store hager og her finner vi hus som står til nedfalls. Her er det mulig å kjøpe noe av det rimeligste av sentrumsnære hus og i bydelen finnes noen av de mest kostbare sentrumsnære leiligheter.
Sandsgata strekker seg omtrent fra Lagårds gravlund til Johanneskirken. Den er nettopp oppgradert og er blitt en praktgate. Det er utrolig hva trær og opparbeidelse kan gjøre med en gate. En gate kan fort endres i status og opplevelse. Vi må snarets opparbeide flere av de bredeste gatene. Det kan gi Storhaug et løft. Det er ikke langt unna at det fysisk nettopp er trær og hager som skiller de østre deler av Storhaug med de østre deler av Eiganes. Gi Storhaug mer trær! Men samtidig undrer det meg at mindre grøntrabatter ikke stelles av kommunen. Det ser særdeles tarvelig ut når det er ugress og annet viltvoks som preger rabattene.
Det er ikke noe galt i å kjøpe for å leie ut hele huset. Men det hviler et stort ansvar på huseiere at de tar et ansvar for å holde ut hus i god stand, og gjerne rehabiliterer. Det vokser fram en todeling på Storhaug. De som eier og bor i husene som virkelig tar ansvar for hvordan huset ser ut, og utleiemarkedet som i noen grad lar det skure. Det er en todeling som ikke lover bra for videreutviklingen av bydelen.
Deler av «Urban sjøfront» utgjør i dag Stavangers bakgård med en rekke overgrodde tomter og nedlagte fabrikkbygninger. Her er reguleringsplaner på plass og mulighetsstudier underveis. Det er svært viktig å starte byggingen av for eksempel Lervik sykehjem snarest. Området trenger at noen setter i gang og kommunen har et selvstendig ansvar her. Området har fantastiske muligheter med den sjønære kontakten. Ære være Ostehuset som våget å etablere seg her. Videre gir kommunens oppkjøp av Gamle Tou Bryggerier eventyrlige muligheter. Når vi også makter å legge framtidens bybane her, kan det bli fullkomment.
Reguleringsplanen for Emmaus-området skal snart til behandling i kommunalstyret for byutvikling. Stavanger kommune kjøpte dette området av Emmaus-stiftelsen for 67,5 millioner kroner. Stiftelsen hadde planer om utbygging av området i et forholdsvis stort omfang med boliger og institusjonsbygg. Emmaus-området ville miste sin sjel hvis vi lot private interesser styre utviklingen her. Derfor gikk et stort flertall i bystyret inn for å kjøpe området. Nettopp fordi det er så viktig at Storhaug får større områder regulert til friområder. Kjøpet viser en gigantisk vilje til å satse på Storhaug og ta utfordringene på alvor. Slik planen er per i dag er den stort sett akseptabel. Fra forrige runde, er områder avsatt til bolig redusert. Det er i tråd med Venstres ønske. I denne runden skal vi se på om området som er avsatt til offentlige formål er for stort. Emmaus-området er en gave til bydelen som er verdt hver eneste av de nesten 70 millioner kronene det vil koste, når tilrettelegging er tatt med.
De neste utfordringene i forhold til Storhaugs grøntområder er Spilderhaug-området. Her bør vi legge ytterligere til rette for skikkelig grønt drag og friområde. Venstre skal fortsette arbeidet for å få åpnet den gamle dokken og trekke en god grønn korridor fra sjøen og opp til Johannes kirke. Storhaugs store grøntutfordring er ikke å samle alt grønt i ett område, men å spre det ut over hele bydelen. Det er langt mellom trærne på midtre og i østre bydel i dag …
For noen år siden kunne jeg ikke tenke meg å bo noen andre steder enn ved fjorden i Stavangers sørligste bydel, men det tok meg lang tid å komme til den erkjennelsen. Nå er jeg på Storhaug. Og jeg mistet mitt hjerte til denne bydelen etter noen dager!
PS. At Venstre gikk fram i «min» valgkrets, som nesten den eneste i Stavanger, betrakter jeg selvsagt som er definitivt tilfeldighet …
Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis her >>