Sakliste og videoopptak av møtet finner du her.
På Trondheim kommunes nettsider står det et godt sitat signert Winston Churchill: "Vi former våre bygninger, deretter former de oss". De siste årene har vi brukt store ressurser på å ruste opp skolebyggene i kommunen, nettopp fordi bygninger påvirker oss som bruker dem. Vi ønsker at skolene våre skal bidra til at elevene trives, at de lærer godt, og at det er rom for alle. Den omfattende satsingen på nybygg og rehabilitering av skoler har uten tvil gitt mange elever og ansatte bedre arbeidsforhold, og vi ser tydelig i elevundersøkelser at elever ved nybygde skoler stort sett trives bedre enn elever som holder til i gamle bygg.
Hovedidéen bak skolebyggene i Trondheim er fleksible bygg med delvis åpne løsninger. Den pedagogiske begrunnelse for dette er at slike løsninger gjør det lettere å oppfylle læreplanens krav om blant annet tilpassa opplæring, varierte arbeidsmåter, aldersblanda grupper og ikke minst universell utforming. Den første såkalte "åpne skolen" i Trondheim var Brundalen barneskole, som ble åpnet i 1973. Etter den tid har vi fått mange lignende skoler, og selv om løsningene varierer fra skole til skole, har de nye skolene det til felles at de er bygd me d åpne løsninger, klasserommene er blitt erstattet av landskap der svært mange elever oppholder seg samtidig. Dette har mange steder ført til en ny organisering av skolehverdagen både for elever og for lærerne. Selv om det er mange positive aspekt ved åpne løsninger, for eksempel et bedre samarbeid mellom lærerne på hvert enkelt trinn, kan det stilles spørsmål ved hvor godt skolene fungerer totalt sett.
Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom hvordan skolehverdagen organiseres og gjennomføres, og elevenes atferdsproblemer og skoleprestasjoner. En av dem som har ytret seg kritisk til den moderne skolen er skoleforsker og pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark (HiHM). Han la i vinter fram en forskningsrapport som var basert på datamateriale fra 78 skoler, der de så på hvilke faktorer som gjorde noen skoler gode, og andre mindre gode. Ifølge Nordahl var funnene langt på vei en slakt av moderne undervisningsformer med aldersblandede grupper, stasjonsundervisning og gruppeinndeling ut fra faglig nivå. Mangel på tilhørighet og struktur i stabile omgivelser gjorde elevene urolige og utrygge. Konsekvensen er at elevene lærer mindre og får større sosiale problemer.
Det finnes helt sikkert forskningsrapporter som konkluderer i andre retninger, og det er helt sikkert store lokale forskjeller, både i hvordan skolene er utformet, og hvordan skoledagen organiseres. Nettopp derfor mener jeg det er viktig for oss som skoleeiere å vite mer om hvordan ulike skolebygg i vår egen kommune påvirker barnas prestasjoner og trivsel før vi investerer i nye bygg.
Mitt spørsmål til ordføreren er derfor:
I hvilken grad har læringsmiljøet blitt påvirket av de nye løsningene i trondheimsskolen? Og hvordan var brukermedvirkningen i forbindelse med utbyggingen?
Guri Melby, bystyrerepresentant for Venstre i Trondheim