Politikk er mer enn matematikk!

«Den massive støtten og de mange innmeldingene etter valget, viser at det er mange som ønsker det nyanserte, grønne og liberale sentrum. Derfor må Venstre fortsette å være dette partiet,» skriver fylkesstyremedlem Gunn-Vivian Eide i dette innlegget som BT publiserte 22.09.09.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**

Gunn Vivian Eide

Foto: Ole Morten Melgård

BT har flere ganger i denne valgkampen anklaget Venstre for å ødelegge mulighetene for en borgerlig regjering, senest i Trine Eilertsens leder 15. september. Til tross for Venstres valgnederlag, tror jeg faktisk det er en fullstendig feil analyse. Og jeg er helt sikker på at uten Sponheims ultimatum mot FrP, hadde valgresultatet for Venstre blitt mye mye dårligere.

I tiden etter valget er det kommet frem at mange partier hadde en plan B. Venstre er det eneste partiet som var ærlig nok til å fortelle velgerne hva som var vår plan B før valget: "Heller Jens enn Jensen". Det er jeg stolt av. Og i disse fire ordene ligger faktisk litt av Venstres sjel; midt mellom blokkene, åpen for nyansene, lukket mot ytterfløyene. Den massive støtten og de mange innmeldingene etter valget, viser at det er mange som ønsker det nyanserte, grønne og liberale sentrum. Derfor må Venstre fortsette å være dette partiet!

FrP hoverer over Venstres dårlige resultat, men må selv bære mye av skylden for det rødgrønne flertallet. Med sitt postulat om at FrP ikke kan støtte en regjering de ikke selv er med i, gjorde de sitt beste for å undergrave den mest sannsynlige borgerlige regjeringskonstellasjonen; Venstre, KrF og Høyre. Nå vet jeg at FrP-velgere er rasende på lille Venstre — og spør hvorfor et lite 4 % parti skal i regjering, men ikke FrP med sine nesten 23 %? Svaret er politikk og ikke matematikk.

Så lenge Høyre og FrP ikke til sammen får rent flertall på Stortinget, går veien til regjering gjennom sentrum. FrP er langt på vei et høyreekstremt parti, et populistisk mørkeblått parti som er bygget opp på generell misnøye og uhemmet bruk av oljefondet, samt skremselsbilder av at Norge oversvømmes av innvandrere og kriminalitet. Dersom sentrumspartier som Venstre og KrF binder seg opp til et slikt parti, er de ikke sentrumspartier lenger — de vil miste sine velgere og dermed blir det uansett ikke borgerlig flertall.

Det er da heller ikke vanlig at liberale sentrumspartier sitter i regjering med høyreekstreme partier andre steder i verden, det strider ganske enkelt mot de liberale prinsippene. FrP brukte regjeringskrav som valgkampstrategi, men dersom de ikke har hatt en plan B om å samarbeide med en Høyre-sentrum-regjering fra sak til sak, kan de jo ikke være interessert i politisk påvirkningsmulighet. Det har jeg faktisk lurt mye på om de er.

Dernest må Høyre bære sin del av skylden for at så mange av Venstres velgere flyktet til AP. Erna Solberg respekterte ikke den garantien Lars Sponheim gav til våre velgere. Hver gang han fremsatte sitt budskap, tok Erna Solberg ordet og messet frem at "etter valget må alle 4 partier sette seg ned og se hva vi kan få til". Dermed undergravde hun Sponheims garantier gjennom hele valgkampen.

Venstre gav Høyre drahjelp ved å peke på Erna Solberg som statsministerkandidat i en regjering uten FrP, og sikret dermed at Høyres lyseblå velgere våget å stemme på Høyre. Samtidig godblunket hun til Jensen og skremte Venstrevelgere over til Jens. Hvis Høyres strategi frem mot 2013, er blått-blått flertall, må Høyre gjerne drømme om det. Men hvis Høyres strateger ser det åpenbare i at veien til makt går gjennom samarbeid med sentrum, så bør målet være er en moderat og styringsdyktig sentrum-Høyre regjering. Da må Høyre begynne å respektere at Venstrevelgere ikke vil ha regjering med FrP.

Men gjorde ikke Venstre noe galt da? Selvfølgelig, og det skal vi bruke tid på å finne ut av. Jeg tror at vi først å fremst fokuserte for lite på sakene våre, skjønt den skylden må vi dele med media som stort sett kun var interessert i maktspillet — særlig i BT var det rimelig håpløst å få på saker som handlet om politikk. Dernest stolte vi for mye på de gode meningsmålingene før valget. Vi burde ha skjønt hva som foregikk og mobilisert enda bedre.

Jeg felte en tåre på valgnatten. Ikke fordi Venstre kom under sperregrensen, selv om det var trist nok. Men fordi Lars Sponheim går av som partileder på et valgresultat han ikke har fortjent. Han har stått som en påle gjennom hele valgkampen, og sagt om og om igjen det han har hele partiet med seg i; Venstre kan ikke regjere med FrP, og heller ikke være støtteparti for en regjering der FrP deltar. Han har trolig gjort sin beste valgkamp noensinne, men ble likevel felt av venstrevelgernes sterke frykt for FrP. Men samtidig er jeg sikker på at det er i Sponheims prinsippfasthet at kimen til et gjenreist og sterkt Venstre ligger. Nå er det opp til oss andre i Venstre å bære denne arven videre.

Gunn-Vivian Eide
Fylkestyremedlem i Hordaland Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**