Venstre er tilbake til utgangspunktet. Resultatet var ikke forventet, men ser man på nyere historie kan ikke resultatet karakteriseres som en katastrofe. Venstre har siden 1993 hatt en jevn oppslutning på ca. 4 %. Optimismen og ønske om fortsatt vekst var nok urealistisk i et udefinert sentrum av norsk politikk. For det er i sentrum Venstre hører hjemme. Vi har aldri sett på et regjeringsamarbeid med fløypartier som noe naturlig. Det er heller unaturlig i norsk politikk at SV og SP samarbeider i regjering. Venstre var i Bondevikregjeringen med sentrumspartiet KrF og det konservative Høyre. At fløypartiet FrP skulle inkluderes i denne samarbeidsregjeringen har aldri vært Venstre sin idè. Medier og FrP har invitert Venstre til samarbeid om regjering, men vi takket nei. KrF takket nei. Høyre takket ja, og jobbet hardt for å bygge bro og forsoning mellom sentrum og fløypartiet under hele valgkampen. Dette gjorde at sentrum i norsk politikk ble gjenstand for en splittelse. SP gikk til mot venstre og Venstre og KrF ble dratt mot høyresiden. Det ble skapt et bilde av norsk politikk som en todeling mellom rødt og blått. Denne forestilling sendte Venstre “tilbake til start”. Veksten i partiet viste seg som ustabil og ikke fundamentert i de virkelige liberale verdiene. Mange var nok ivrige på å fjerne formueskatten og arveavgiften, mer enn de ville stille opp for forskning, miljø og personvern. Det gjorde nok at Venstrevelgerne med stor inntekt og formue, så seg tjent med å stemme på Høyre. Høyre og Erna gjorde en fantastisk jobb med å skape en illusjon om at de skulle kunne få til en 4 partiregjering på ikke-sosialistisk side. Dette gjorde nok Venstrevelgeren med et idealistisk hjerte og stor omsorg for medmennesker usikre, og stemte AP i frykt for FrP.
Det er de trofaste og idealistiske Venstrevelgerne som står igjen. De som har et positivt menneskesyn, og som genuint tror på frihet og ansvar. Siv Jensen konkluderte med at FrP hadde de tøffeste velgerne som tenker selv. Dette finner jeg vanskelig å tro på. Ved valget i 2005 hadde kun 26% av FrP velgerne utdanning fra universitet eller høyskole, og var desidert på jumboplass. I den andre siden av skalaen finner man Venstrevelgern, der 72% har høyere utdanning. Frp har gjennom hele valgkampen spilt på folks følelser og lommebok. Frustrasjon over bompenger, frykt for innvandrere og lavere skatter. De har forenklet politikken til og bli et enten/eller. Fjerne bomstasjoner, stenge asylmottak, fjerne skatter og selge alle statseide selskaper. De legger ikke opp til en nyansert debatt som åpner for løsninger som kan fungere som et kompromiss. De har forenklet budskapet sitt så kraftig at velgerne ikke trenger å tenke. For å bruke mer oljepenger, få lavere skatter og aldri trenge å forholde seg til annet en kritthvite nordmenn, kaller jeg ikke tøffe velgere. Dette minner mer om usikre folk som er seg selv nok. Jeg tror nok Siv Jensen er fullt klar over at den populistiske politikken hennes står i dyp kontrast til den akademiske tilnærmingen av begrepet “tenke selv”. Det hadde vært umulig å samarbeide om vanskelige og nyanserte problemstillinger med et parti som gjør et poeng ut av hvor lett de skal “redde” Norge. De trenger bare 100 dager. Dette er skremmende populistisk.
Venstre unngikk katastrofen, den virkelige katastrofen hadde vært FrP i regjering. Dette klarte Venstre å forhindre, men prisen var høy. Den umiddelbare tanken var at 3,9% og under sperregrensen var en drøy pris å betale for å blokkere FrP og opprettholde Venstre sin plass i sentrum. Da klimaks er over og refleksjonen siger på, er det ikke vanskelig å se at Venstre kom ut som en vinner. Vi tapte valget og mandater, men vi vant vår frihet. Med dette resultatet er vi kvitt FrP trusselen en gang for alle. Venstre vant sin uavhengighet fra høyresiden i norsk politikk. Vi er nå et sentrumsparti, all tvil er borte. Høyre sitter nå i en enda vanskeligere situasjon enn før valget. Proforma ekteskapet til FrP som ble dannet i valgkampen skal bli vanskelig å komme seg ut av. Høyre ga FrP lillefingeren og de har allerede signalisert at de vil ta hele hånden. Dette kan Høyre umulig tjene noe på. De var desperate etter velgere i valgkampen, og de strakte ut en hånd til FrP. Den hånda skal bli vanskelig å ta tilbake. Høyre vil lekke velgere til både Venstre, KrF og FrP. Posisjonen de besitter nå er enda vanskeligere enn før dette valget. Venstre og KrF er redusert til ubetydelige samarbeidspartnere og kan konsentrere seg fullt og helt om å bygge opp sentrum i norsk politikk, mens alle forventer at Høyre skal samarbeide tettere med sin nye venn FrP. De har nå et stort press på seg for å komme opp med et regjeringsalternativ i 2013. Alt press vil ved neste valg være på Høyre.
Venstre har et fantastisk utgangspunkt nå. Ny leder skal velges. Lederen er det landsmøtet som skal velge, men kursen er lagt. Venstre vant sin uavhengighet og ligger nå trygt i sentrum av norsk politikk. Lars Sponheim har jobbet hardt for at Venstre skal ha et godt politisk fundament å bygge på. Dette vil mobilisere Venstreapparatet. Den største og viktigste jobben han gjorde var ved dette valget. Han hindret katastrofen, vant vår uavhengighet og sikret seg status som politisk martyr. Lars Sponheim er definitivt valgets vinner. Følelsen av seier i Høyre, blir nok snart innhentet av bakrusen når den nye ektefellen FrP starter den populistiske og unyanserte behandlingen av norsk politikk igjen.
Viva Sponheim!