Valgets vinner?

Politikk er som sjakk, det gjelder å sette seg i så god posisjon som mulig for å vinne. Det krever mange trekk, og det kan hende at man må ofre en bonde eller hest på veien til seier eller tap. Slik er det også i politikken og spesielt i valgkamp, men det politiske sjakkpartiet vil alltid fortsette, det ender aldri. Den som i dag står i en god posisjon, vil oppleve den samme posisjonen som dårlig i morgen. Slik er det også med Venstre og Høyre etter dette valget. Venstre ofret mandater og makt for troen på ideologi og prinsipper. Dette gjorde at Venstre tapte mandater, men vant sin uavhengighet til høyrefløyen i norsk politikk. FrP vil nok ikke lene seg på Venstre ved neste valg, og godt er det. Høyre derimot, vant mandater, men tapte sin posisjon som ansvarlige og konservative. De strakte ut en hånd til FrP, men ba de bare holde i lillefingeren. Høyre var brobyggeren som ville samarbeide med alle. Nå etter valget har de mistet sitt ansvarlige alibi, sentrumspartiene, og står alene igjen med FrP. Høyrefolk biter seg nok litt i leppa når Erna fortsetter sitt mantra om samarbeid. Samarbeid med FrP kan bli skjebnesvangert. FrP vil samarbeide enda tettere med Høyre og gjerne ta hele hånden. Det som begynte med en genial valgkampstrategi for Høyre, kan snart ende med døra i bakhodet. Når bakrusen etter valgseieren kommer og FrP vil sitte å holde hender i Stortinget, kan dette bli i overkant tøft for Høyre. KrF og Venstre er marginalisert i størrelse, men har klart å holde på sin plass i sentrum. De har sendt et tydelig signal om at det finnes tre blokker i norsk politikk. Høyre må forbrede seg på å ta støyten ved neste valg, for da kan de ikke ofre Venstre og KrF slik de gjorde i år. Da er det tre alternativer til regjering og ikke to. Lars Sponheim gikk av som leder etter det som alle karaktriserer som en katastrofe for Venstre, men jeg er ikke så sikker at dette var noen katastrofe. Venstre og KrF kan i ro og mak gjenreise sentrum i norsk politikk med ny leder og en god politisk plattform tuftet på etikk og moral, mens martyren fra Ulvik kan le helt frem til 2013, for det blir ikke noe statsrådpost på Carl I Hagen da heller.