Venstre har foreslått å innføre et eget lobbyregister i Norge ved flere anledninger, men forslaget er blitt nedstemt i Stortinget. – Jeg synes det er viktig å ha åpenhet om hvem som har lobbymøter med stortingsrepresentanter, og hvem som betaler de som lobber. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være hemmelig, sier Melby.
Fra årsskiftet fikk vi en ny offentlighetslov. Den legger til rette for innsyn i flere dokumenter og for at det blir innsyn i flere offentlige selskaper og instanser. – For at den nye loven skal få den ønskede effekten må bestemmelsene være kjent og tas på alvor. Større åpenhet rundt lobbyisme burde vært en naturlig del av denne loven, sier Melby.
Melby er spesielt skuffet over SV, som sto sammen med Venstre da dette forslaget ble fremmet i 2003, men som i regjering mener det motsatte. – Er det viktig med åpenhet om maktstrukturene når man selv ikke har makt, mens det er mindre viktig når man selv styrer, spør Melby.
I Venstres forslag vises det til at vi har klare og omfattende regler for offentlighet og innsyn i forvaltningen, men at dagens regelverk ikke gir tilstrekkelig åpenhet og innsyn når det gjelder ulike former for lobbyvirksomhet.
– Lobbyisme er ikke noe suspekt, påpeker Guri Melby. – Lobbyisme er en viktig del av vårt demokrati og Venstre ønsker ikke å regulere denne formen for påvirkning, men vi mener det er viktig med åpenhet og innsyn rundt lobbyvirksomhet.
Forslaget om lobbyregister må ses i sammenheng med Venstres forslag om mer åpenhet i hele den offentlige forvaltningen. En registreringsordning vil være enkelt å opprette, siden det allerede i dag ikke er mulig å komme inn — verken i departementene eller på Stortinget — uten å registrere seg.
– Jeg synes det er merkelig at det er så mye motstand mot en slik ordning, avslutter Melby. – Det virker rett og slett som om det er viljen det står på for manges del.