– I moderne norsk rovvilthistorie er fem år en betydelig tidsperiode. Gjennom denne perioden har vi hatt voksende rovviltbestander og økende konflikter med beitedyr. Samtidig har nye teknikker gitt oss mer kunnskap om bestandene, og det er nå derfor på tide å vurdere detaljene i rovviltforliket på nytt, sier Venstres førstekandidat Guri Melby.
– Tapene til rovvilt er svært ujevnt fordelt, både geografisk og mellom dyreeiere innenfor samme beiteområde. Det er for enkelt å avfeie rovviltproblemene med at det totalt i Norge er bare en liten andel beitedyr som blir tatt, sier Melby.
Mange reineiere mener jerv og kongeørn forsyner seg omtrent like mye av reinflokkene deres. Kongeørnbestanden blir etter Rovviltforliket ikke regulert, og tapene i reindrifta påpeker viktigheten av å få mer kunnskap om bestandstørrelse og hvor store tap kongeørn står for.
– I noen beiteområder finnes både gaupe og bjørn i tillegg til jerv og kongeørn. Et nytt Rovviltforliket må trolig også vurdere det samlete rovvilttrykket i beiteområdene, mener Melby. Dessuten viser erfaringene at selv i forskningsprosjekter med GPS-merket rovvilt, eller med rein med dødspeilesendere, har det vært store utfordringer med å fastslå dødsårsak. Dette er et eksempel på at dagens dokumentasjonkrav i forbindelse med tap til rovvilt er for strengt, og demonstrerer at vi i tillegg til å vurdere bestandsmålene for rovdyr, også må se på erstatningsordningene for dyreeierne, sier Melby.
– Utmarksbeiting gir miljøvennlig matproduksjon. Rovdyrvern er naturvern, men det er ikke spesielt miljøvennlig å rydde gater og sette opp flere meter høye rovdyrgjerder som for eksempel stenger trekkveger for hjortevilt. Når det gjelder sørsamene er vi også forpliktet av internasjonale konvensjoner i forhold til å ta vare på urfolksgrupper; vi har ikke bare internasjonale forpliktelser når det gjelder rovviltstammer, avslutter Melby.