Skal Norge henge med som et moderne kunnskapssamfunn, er det nødvendig med høyt kompetente spesialister på mange områder. Det er også nødvendig med et høyt allment kunnskapsnivå for hele befolkningen.
Det er derfor mer en noen gang tidligere, nødvendig at elevene virkelig lærer i skolen. Da er det like nødvendig at de beholder læregleden og læreviljen. Til en viss grad er det mulig å tvinge mennesker til å lære. Karakterer kan være et slikt tvangsmiddel. Men for å bli en faglig spesialist som forsker, håndverker eller på annen måte, må en ha en egen indre driv til å lære. En må like faget og like å lære dette. Alle som har sett et barn utvikle seg, vet at det er født med en nærmest ubegrenset nysgjerrighet etter å vite og forstå.
Med andre ord: Å lære. Det har også en naturlig drift etter å ville mestre. Også eldre mennesker lærer seg nye ting ut fra egen interesse og lyst. Det er denne naturlige lærelyst og mestringslyst vi må basere skolen på. Fagene og undervisningen må være så interessant at elevene synes det er gøy, interessant og nyttig å lære. De må også oppleve at de mestrer. Karakterer kan derfor lett skade den naturlig lærelyst og enda mer den naturlige mestringsglede.
Når en spør voksne mennesker hvorfor de likte enkelte fag i skolen best, svarer de ofte at det var læreren som gjorde faget interessant. Det skolen og elevene trenger er derfor ikke karakterer, men mer interessante fag og mer inspirerende undervisning. De norske lærere er mer enn gode nok til å gi dette.
Det de trenger er bedre muligheter og mer frihet til å gi den undervisning de er i stand til og som de ønsker å gi. Det kan kreve en del viktige endringer, for eksempel å endre, ta ut eller sette inn nye fag. Karakterer og annen tvang vil være mer skadelig enn nyttig.