Etter 4 år med rød-grønn regjering taler — dessverre — realitetene mot at SVs miljøpolitikk i særlig grad får gjennomslag i den rød-grønne regjeringen. Jeg er ikke i tvil om at SV er velmenende i miljøsaken, og noen få seiere har SV også fått, som vern av Vefsna-vassdraget og Trillemarka. I det store og hele har likevel miljøpartiet SV lite å vise til på miljøområdet i regjering.
Et eksempel er Klimaforliket. Den (relativt) offensive politikken som ble vedtatt var ikke et resultat av hva SV hadde oppnådd i regjeringen, men et resultat av press fra opposisjonspartiene Venstre, Krf og Høyre. De tre partiene la fram en kravliste på 61 punkt, hvorav om lag halvparten helt eller delvis kom med i forliket. I følge Venstres Gunnar Kvassheim, som er leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, var SV i forhandlingene " redd vi skulle kreve for mye", og Kvassheim sier at: "De ba oss dempe oss og ikke ha urealistiske forestillinger om hva vi kunne få til."
Hva så med oljepolitikken? I 2005 gikk SV på valg på Norge skulle bli mindre avhengig av olje og gass og at partiet var mot oljeaktivitet i nord. Fasiten etter fire åre er at det aldri før har blitt delt ut så mange letetillatelser etter olje og gass som under den rød-grønne regjeringen. Så sent som i juni 2009 stemte SV i Stortinget også for å bygge ut Goliat-feltet nær Finnmarkskysten, bare Krf og Venstre stemte mot. Regjeringen åpnet dessuten i vår for å kartlegge områdene rundt Jan Mayen for oljeleting.
Sist — men ikke minst — har SV vært med på regjeringens tunge satsing på oljeleting i (ja, nettopp) området utenfor Lofoten og Vesterålen. Så langt har regjeringen brukt 410 millioner kr på dette. Samtidig har flertallsregjeringen ikke bevilget nok penger til miljøkartlegging av de samme områdene innen 2010 da det skal vurderes om områdene skal åpnes. (Så mye for Jens Stoltenbergs forsikring om at "vi må ha nok kunnskap om dette før regjeringen tar stilling til spørsmålet".)
For å være tydelige — og ikke kaste bort verken tid eller penger — har Venstre stilt som ultimatum at partiet ikke vil sitte i en regjering som administrerer oljeaktivitet og boring utenfor Lofoten og Vesterålen. For Venstre er denne saken viktigere enn regjeringstaburetter. En tilsvarende garanti vil ikke SV gi, men viser til at partiet må forhandle. På bakgrunn av historien må hver enkelt gjøre seg opp en oppfatning av hva en kan forvente av resultatet.
Alf Skjeseth kommenterer på lederplass i Klassekampen (nettutgave) 17. juni SVs resonnementet om at bare et sterkt SV kan hindre en Ap-dominert regjering i å starte leteboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Han skriver at resonnementet "kan virke logisk på papiret", men at problemet for SV er at "partiet har svidd av store delar av sin miljøpolitiske kapital gjennom snart fire år".
Alle parti må naturligvis gjøre kompromisser i en flerpartiregjering, men man velger sine fighter og SV har i liten grad prioritert miljøkampene. At partiet nå ber om fornyet tillitt med utgangspunkt i en miljøsak kan neppe kalles annet enn frekt.
Både SV og Venstre er sterkt mot oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Forskjellen er at SV er villig til å sitte i en regjering som administrerer oljevirksomhet i området (slik de har gjort de siste årene), mens Venstre ikke er det. Om det skulle bli en rød-grønn regjering etter valget, håper jeg SV vil vinne fram i forhandlingene i regjeringen, men resultatet kan like gjerne bli at SV fortsetter i en regjering som holder fram med oljeaktiviteter utenfor Lofoten og Vesterålen.
Jens Johan Hyvik
Nestleder, Møre og Romsdal Venstre
[En forkortet versjon av innlegget er trykket i Sunnmørsposten]