– Derfor vil Venstre innføre et lærerløft, et kompetanseår for lærere, slik at den formelle kompetansen heves og fornyes med jevne mellomrom for alle lærere i alle fag, sier nestleder i Venstre Trine Skei Grande.
En slik ordning med jevnlig og systematisk kompetanseheving finnes i dag for vitenskapelig ansatte i universitets- og høgskolesektoren hvor man hvert 7. år får undervisningsfri for å forske på heltid.
– Kostnadene ved en ordning med kompetanseår for lærerne skal dekkes gjennom et spleiselag mellom stat og kommune, sier Venstres nestleder Trine Skei Grande.
Lærerløft i Oslo
I Oslo har Venstre fått vedtatt en ordning med et såkalt Lærerløft i Oslo-skolen. Se fakta nedenfor
– Denne ordningen vil Venstre gjøre nasjonal, sier Skei Grande.
– Det er viktig at en slik kompetanseheving skal gjelde alle lærere i alle fag, ikke bare noen lærere i noen fag slik den rødgrønne regjeringen har lagt opp til i sitt videreutdanningsopplegg, sier Skei Grande.
– Det viktigste norsk skole trenger i dag er flere og bedre lærere. Da blir det helt feil når de rødgrønne prioriterer frukt og grønt og utvidelse av timetallet i skolen fremfor kompetanseheving av alle lærere, sier Skei Grande.
Slik er kompetansehevingsprogrammet i Oslo-skolen
I budsjettforhandlinger med byrådet i Oslo har Venstre i 2008 0g 2009 satt av 40 millioner til et såkalt kompetansesemester.Det innebærer et studieopplegg som gir minimum 30 studiepoeng og som er direkte relevant i forhold til den fagkretsen som læreren underviser i.
Om lag 300 lærere i Oslo-skolen er omfattet av ordningen. Hovedtyngden av disse har valgt videreutdanning i realfag, spesialpedagogikk og språkfag. Det legges til rette for en systematisk videreutdanning basert på de behov som meldes inn fra skolene.
Det utarbeides i forbindelse med de årlige budsjettene en oversikt over hvor mange lærere som deltar i ordningen og hvilke prioriteringer man gjør for kommende skoleår. I skoleåret 2008/2009 innfases lærerløftet som en naturlig oppfølging av etterutdanningstiltakene i kompetanseløftet