– Den rødgrønne regjeringen har vært en katastrofe for høyere utdannings- og forskningssektoren. Kunnskapspolitikken er alene god nok grunn til å skifte regjering, sier Venstres nestleder Trine Skei Grande. Nå utsteder hun og Odd Einar Dørum fire velgergarantier i Kunnskapspolitikken på vegne av Venstre. Dette skal gjennomføres dersom partiet havner i regjering.
Skuslet bort mulighetene
I en tid med stort økonomisk handlingsrom har regjeringen skuslet bort muligheten til å prioritere en satsing på kunnskap, forskning og innovasjon.
– Den rødgrønne regjeringen gjennom de siste fire årene har hatt flere hundre milliarder kroner mer enn den forrige regjeringen til disposisjon, blant annet takket være Bondevik II-regjeringens knallharde prioriteringer og en kraftig merbruk av oljepenger, sier forskningspolitisk talsmann i Venstre Odd Einar Dørum.
Mens Bondevik II-regjeringens forskningsmelding var ambisiøs og fikk bred tilslutning i Stortinget, forplikter de rødgrønnes nye forskningsmelding knapt en eneste budsjettkrone. Det finnes heller ingen konkrete opptrappingsplaner for verken forskerrekruttering, forskningsfondet eller investering i forskningsmessig infrastruktur i den nye meldingen.
Sverige bedre
Den norske forskningsinnsatsen er også pinlig med tanke på at vår nærmeste nabo, Sverige, nå satser betydelig på forsknings- og innovasjonssiden. I den svenske forskningsmeldingen, som kom i fjor høst, forplikter den borgerlige regjeringen seg til å øke forsknings bevilgningene med 5 mrd. kroner i 2012. I tillegg er meldingen forpliktende på en rekke andre områder, blant annet forskerrekruttering. Det er stikk motsatt av den rødgrønne regjeringens forskningspolitikk
– Forskning og høyere utdanning har definitivt fått trangere kår med en rødgrønn regjering — i grell kontrast til lovnadene som kom før valget i 2005, sier Trine Skei Grande
Fire kunnskapssvik og fire velgergarantier
De rødgrønne mangler forskningsambisjoner og vilje til gjennomføring. I motsetning til forskningsmeldingen fra Bondevik II (2005), som tidfestet at målet om at 3 pst. av BNP skulle gå til forskningsinnsats i 2010, har den nye forskningsmeldingen ingen slik tidfesting. I stedet heter det at målet skal være en "langsiktig målsetting".
1. Venstre garanterer en styrket forskningsinnsats i neste stortingsperiode, blant annet gjennom å tidfeste målet om 3 pst. av BNP til forskningsformål innen 2013 og å øke Fondet for forskning og nyskaping til 150 mrd. kroner i 2010.
De rødgrønne sementerer sitt selvpåførte hvileskjær for UH-sektoren. I Øystein Djupedals tid som kunnskapsminister ble det famøse hvileskjæret, med kutt i basisbevilgningene til universiteter og høyskoler på ca. 275 mill. kroner, innført. Dette ble senere "reparert" av statsråd Tora Aasland gjennom en tilbakeføring av kuttet, men sektoren som helhet ble hardt rammet av ett år med reduserte bevilgninger. Parallelt med dette ble det avdekket en lønns- og pensjonsbombe som sektoren ikke ble kompensert for.
2. Venstre garanterer en styrking av utdannings- og forskningsinstitusjonene i neste stortingsperiode, blant annet gjennom økte basisbevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner; ved å utarbeide en forpliktende opptrappingsplan for forskerrekruttering og investeringer i vitenskapelig utstyr; og ved å utvide gaveforsterkningsordningen slik at flere private bidrar til finansiering av forskningen.
De rødgrønne svikter næringsrettet forskning. Norges økonomiske vekst avhenger av vår evne til å omsette kunnskap til ny økonomisk virksomhet. Derfor er det avgjørende vi legger til rette for næringsrettet forskning, og gjør det enkelt og lønnsomt for bedriftene å forske. Dette er også viktig for å nå forskningsmålet, som forutsetter at 2/3 av forskningsmålet skal nås ved privat finansiering.
Næringsrettet forskning er nyttig for bedriftene og samfunnet. Blant annet vet vi fra SSB-evalueringen av SkatteFUNN-ordningen at en offentlig krone utløser to private kroner.
3. Venstre garanterer en styrking av den næringsrettede forskningen i neste stortingsperiode, blant annet gjennom å øke beløpsgrensen og gjeninnføre støtte til ulønnet forskningsinnsats i SkatteFUNN-ordningen; styrke ordningen med Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU); og øke bevilgningene til inkubatorer og gründersentre.
De rødgrønne tar ikke miljø- og klimaforskningen på alvor. Det er bred enighet om at klimautfordringen er vår tids største utfordring. Etter at regjeringen la frem en tannløs klimamelding høsten 2007 lyktes det Venstre — sammen med Høyre og KrF — å presse regjeringspartiene til et klimaforlik som forbedret meldingen på en rekke punkter. Blant annet basert på klimahandlingsplanen fra Norges forskningsråd ble partene enige om at regjeringen vil legge fram en opptrappingsplan for klimaforskning i løpet av 2008. Dette har fortsatt ikke skjedd.
4. Venstre garanterer en styrking av miljø- og klimaforskningen i neste stortingsperiode, blant annet gjennom styrkede bevilgninger til klimarelaterte programmer i Norges forskningsråd; gjennom en opptrappingsplan for klimaforskning; en styrking av satsingen innenfor teknologiutvikling mht. fornybar energi; og en styrking av kunnskapsgrunnlaget om naturverdiene i våre sårbare havområder.