Erling Gjelsvik skyter fra hoften igjen, og leverer et rimelig kortenkt og forenklet forslag til løsning på problemene i Nygårdsparken: "Å knuse rusmiljøet i Nygårdsparken med den brutaliteten som nødvendigvis må til." Gjelsvik hevder at han taler beboerne rundt parken sin sak, men jeg frykter at han ødelegger for deres seriøse kamp.
De kjemper både for sitt nærmiljø og for bedre hjelp til de rusavhengige. Jeg var som en av få politikere tilstede på det omtalte beboermøtet 2. september, og til tross for et stort ønske om å ta parken tilbake, var det ingen som tydde til slike lettvinte og ensidige argumenter som Gjelsvik lirer av seg.
Som om ikke dette er nok, taler Gjelsvik den samlede nasjonale og internasjonale medisinske ekspertise midt i mot. Han mener at å definere rusavhengighet som sykdom er en sovepute og et katastrofalt valg av ord. Det må han selvsagt få lov til å mene, men med fare for å bli tatt for å være en arrogant lege vil jeg likevel påstå: Du er fullstendig på bærtur, Erling Gjelsvik!
For det første vet jeg at de fleste rusavhengige fyller krav til sykdomsdiagnose etter både ICD-10 kriteriene (det europeiske diagnosesystemet) og DSM (det amerikanske diagnosesystemet); blant sykdomskriteriene finner vi symptomer som abstinensreaksjoner, store deler av tiden går med til å skaffe rusmidler, bruken går utover annen planlagt aktivitet, behov for stadig sterkere dose osv. For det andre lider de fleste rusavhengige av såkalte trippeldiagnoser, det vil si tilleggsdiagnoser innen både psykiatri og fysiske sykdommer, disse er dermed langt sykere enn gjennomsnittsbefolkningen. For det tredje ville det være temmelig meningsløst å definere alle "selvforskyldte sykdommer" ut av helsevesenets ansvar.
Skulle vi følge Gjelsvik sin logikk, ville ikke pasienter med KOLS, diabetes 2 eller andre livsstilssykdommer få behandling på norske sykehus. Det er for øvrig heller ikke rett at en sykdomsdiagnose automatisk gjør pasienten til "en viljeløs mottaker av omsorg og ytelser." Som de fleste av oss, sannsynligvis unntatt Gjelsvik, har erfart krever det både viljestyrke og egeninnsats for å komme gjennom et sykdomsforløp.
Så til vår alles mytologiske og vakre Nygårdspark. Venstres mål er å innføre tiltak som gir verdighet og reell omsorg til rusavhengige, og som gjør deres bruk av Nygårdsparken overflødig. Det er for oss uforståelig at det politiske flertall i Bergen bystyre er i mot sprøyterom, når de samtidig tillater Nygårdsparken å være Norges største og mest uverdige "sprøyterom".
I tillegg til å opprette sprøyterom med helsepersonell tilgjengelig, vil Venstre bla styrke de rusavhengiges pasientrettigheter, og vi vil innføre en garanti om behandlingstilbud innen 24 timer etter avrusning. Det må opprettes flere behandlingsplasser, og ikke minst et mye bedre ettervernstilbud, særlig rett til bolig utenfor rusmiljøet. Aldersgrensen for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) må erstattes med en individuell vurdering. Og det må bli en selvfølge at kompetente fastleger som ønsker det, får skrive ut f.eks metadon og subutex til sine pasienter.
Zyrich er en by i Sveits der de tidlig på 90-tallet klarte å stenge sin Nygårdspark; Platzspitz park, verdenskjent som "Needle park". Dette var en lang og krevende prosess, men en av de viktigste suksess-faktorene var åpningen av poliklinikken "Zokl 2" i 1991. Klinikken har sprøyterom og gir substitusjonsbehandling (f.eks subutex, metadon, morfin etc) til pasienter som ikke klarer å bli rusfri på andre måter. Noen av dem får heroin. Dette har vist seg å gi svært mange rusavhengige verdigheten tilbake. De fleste slutter med kriminalitet og prostitusjon, svært mange skaffer seg jobb, utdanning og permanent bolig. Fra 1990 til 2002 ble narkotikarelaterte dødsfall redusert med 50 prosent og nyrekrutteringen til heroin ble redusert med 82 prosent!
Siden dette er det blitt utført forsøk med heroinassistert behandling i resten av Sveits, Tyskland, Nederland, Danmark, Belgia, Storbritannia, Spania og Canada, alle steder med svært gode resultater. Hvis vi virkelig mener at vi vil gjenerobre hele Nygårdsparken, må vi sannsynligvis være villig til å tenke noen nye tanker. La oss derfor håpe at bajasen Erling Gjelsvik blir stående alene med sin gammeldagse moralisme.
Gunn-Vivian Eide
Stortingskandidat, Hordaland Venstre