Etter min mening har mange en sterkt overdreven oppfatning av at det at loven er blitt kjønnsnøytral er svært negativt for samfunnet. Mange synes nærmest å tro at dette vil føre til samfunnets undergang. De evner ikke å se det postive i at nye grupper, de homofile, ønsker å identifisere seg med ekteskapet som institusjon, og ønsker å formalisere sitt samliv innenfor en trygg og stabiliserende ramme. For meg personlig var partnerskapsloven en større milepel, og jeg opplevde den ikke som diskriminerende, og jeg har ikke opplevd det som viktig for homofile å gjøre akkkurat det samme som heterofile. Men jeg vet at mange homofile, særlig unge, opplever den nye ekteskapsloven som viktig for deres likeverd.
Ekteskapet ble på møtet innledningsvis lovprist på en flott måte av pastor Egil Svartdahl. Men hans konklusjon var at når ekteskapet nå har fått en utvidet definisjon, fra et forhold mellom en mann og en kvinne, til også å omfatte to menn eller to kvinner, så er det åpent for alt, fra trekantekteskap til gruppeekteskap til hva som helst. Men er dette registrert som et sterkt ønske fra noen i samfunnet? Dette synes som et forsøk på å male fanden på veggen. Og skulle det komme, og det som er mest nærliggende er vel kanskje et krav fra muslimer om å kunne gifte seg med flere kvinner, så får vi ta den diskusjonen når den dukker opp, og avvise det eller godta det. Ikke skyve de homofiles ønske om trygghet og aksept og likeverd foran seg for å demme opp for et eller annet krav som måte komme. Den største utfordringen for ekteskapet som institusjon i de siste 50 åra er vel i mye større grad det økende antall skilsmisser i heterofile forhold og samboerforhold, enn de homofiles ønske om å bli endel av ekteskapet. Men ekteskapet synes mer slitesterkt enn som så, antall ekteskapsinngåelser øker. Nye generasjoner går på med krum hals og god vilje. At mange får problemer underveis svekker ikke institusjonen ekteskap. Ei heller at homofile vil inn i det. For de som interessert i Bibelens tekster kan det være av interesse å lese i I.Kongebok 10 om “Skygger over Salomos styre”. Der fortelles det at den vise kong Salomo hadde syv hundre koner med fyrstelig rang og tre hundre medhustruer. Men det var ikke dette utsvevende livet, som det ville blitt kalt i dag, som førte til Guds vrede. Det var det at Salomo vendte sitt hjerte fra Gud og til andre guder som gjorde Herren harm. Det synes således som om Gud i større grad er i stand til å takle livets mangfold enn mange kristne i dag.
Gustav Søvde