Turen gikk til Agder Mussels anlegg ved Knutsvik og Bota. Her fulgte han interessert med da oppdretter Stig Sevenius ga ham en grundig innføring i hvordan næringa drives. Blåskjelloppdrett er en miljøvennlig produksjon av mat, på et lavt nivå av næringskjeden. Skjelloppdrett har faktisk en mer rensende enn forurensende effekt på miljøet i fjorden, siden skjellene tar opp i seg næringsalter. Når skjellene høstes og spises, fjernes den mengden næringsalter de har tatt opp, og fjorden har tilsvarende mindre igjen.
Blåskjellnæringa er fremdeles en næring som ikke har kommet opp i en riktig stor produksjon. Den er i etableringsfasen, men er optimistisk til tross for stadige utfordringer av forskjellig slag. Den trenger å samordnes mer enn i dag, markedet må etableres og de møter motstand fra oppdrettere i utlandet som verner om «sine» markeder i Europa. Akkurat nå er det ærfuglene som er den største utfordringen. De har spist anleggene inne i fjorden tomme for skjell. Derfor var det bare ett enslig, gjenværende skjell Øystein Haga fikk se, til gjengjeld satte han det til livs med god appetitt!
Den, forhåpentligvis, kommende storingsrepresentanten mente at mange av utfordringene måtte næringa selv ta tak i, og rådet dem først og fremst til å snakke mer sammen. Men han så tydelig hvordan det offentlige kunne være behjelpelig og imøtekommende, og lovet å ta med seg problemstillingene inn til Stortinget.
