Innlegget mitt bygger på synspunkter fra tidligere generalsekretær i Norges Røde Kors og Anne Havstad, journalist i Aftenposten, og den som kontinuerlig setter kritisk søkelys på helsesektoren. Jeg synes fortsatt det er riktig å lytte til dem.
For ordens skyld mener jeg at basis for all god helse- og sosialpolitikk må være forankret i offentlige og kommunale tilbud. Jeg viser også i mitt innlegg til at kjernen i Venstres helse- og omsorgspolitikk er at flere oppgaver må løses nærmere den enkelte bruker i primærhelsetjenesten.
I Grimstad har det vært en sterk økonomisk vekst innenfor budsjettene til helse- og sosialsektoren. Dette har likevel ikke vært nok til at vi kan dekke alle behov på en tilfredsstillende måte. Men at alt er elendig, og at det ikke kan bli verre , det er jeg ikke med på. De fleste får et godt tilbud og har det bra. Mange gjør en kjempeinnsats, og vi har mye vi kan være stolt av. Vi utvider tilbudet med
vedtak om nye bo- og omsorgsboliger i Landvik.
Mitt poeng er at en i en vanskelig økonomisk situasjon også ser på mulighetene som ligger i frivillighet hos eldre, pensjonister, nærmiljø, familie og venner.
Flere enn Grann og Havstad har den senere tid pekt på nettopp dette.
Det vil ikke si det samme som at vi ikke erkjenner at mange allerede gjør en flott frivillig jobb, men vi tror det er flere ubrukte ressurser som kan virke avlastende.
Elisabeth Sveen Kjølsrud peker på noe av det samme i et innlegg i Grimstad Adressetidende under overskriften: "På verdigheten løs."
Hun etterlyser en lokal "dugnad" og presiserer at hensikten ikke skal være at kommunen skal spare penger på en slik løsning. Hun sier videre at sykepleierfunksjonen sammen med andre funksjonen skal være den nødvendige grunnmuren som til enhver tid skal utgjøre basis.
Jeg deler Kjølsruds syn og vil understreke at frivillighet alltid skal være et supplement, og et viktig bidrag både for den enkelte og samfunnet.
Noen vil gjerne erfare at noen har bruk for dem. Det er ikke riktig at jeg og andre politikere i Grimstad ikke har sett alvoret i situasjonen. Derfor arbeider vi med å få kontroll på økonomien. Derfor er vi også Robek-kommune og kan ta underskuddet på 4 isteden for 2 år. Dette har vi valgt nettopp for å skjerme sektorene for ytterligere sparetiltak.
Jeg tror likevel at det finnes flere muligheter, og at det offentlige og kommunen ikke kan løse alt aleine.
Vi trenger frivilligheten, og jeg tror ikke all kreativitet er brukt.
Øystein Haga, Venstres 1. kandidat til Stortingsvalget.