Ola Borten Moe hevder i Adresseavisen den 28/8 at manglende norsk selvtillit, snillisme og kulturrelativisme er årsaken til at vi har mislyktes i integreringen. Jeg er glad for at Borten Moe løfter integreringsdebatten i denne valgkampen, men jeg er helt uenig med hans analyse – at manglende integrering handler om at vi nordmenn er usikre på våre egne verdier. Med dette utspillet setter Borten Moe opp et tydelig skille mellom «oss» og «dem», han fokuserer på forskjellene mellom etniske nordmenn og innvandrere som om det er vanntette skott mellom disse to gruppene. I stedet burde han komme med konkrete forslag som bidrar til å fremme integrering. Jeg vil hevde at den viktigste integreringsutfordringen i Norge ikke knytter seg til spørsmål om verdier, religiøs tro, kulturelle tradisjoner eller etnisitet. Den knytter seg til spørsmålet om arbeid og deltakelse i samfunnet. For å lykkes med dette, må vi se på hvordan vi kan få innvandrere raskere ut i jobb, og hvordan de kan få brukt sin kompetanse til det beste for seg selv og for samfunnet.
Da ungdom i noen minoritetsmiljøer i Oslo for noen år siden ble spurt hvorfor de hadde valgt en kriminell løpebane, oppgav de foreldrenes manglende mulighet til å få praktisere i tråd med sin utdannelse som begrunnelse. Hvis ikke mennesker får bruke sine erfaringer og kunnskap, da oppstår det problemer. Det finner i dag sted strukturell rasisme og diskriminering i arbeidsmarkedet. Kun i begrenset grad har dette fått oppmerksomhet på en måte som tvinger fram løsninger. Norges hovedutfordring er å se på alle muligheter som kan endre på dette. Et viktig tiltak er at innvandrere må jobbe fra dag én, også asylsøkere uten id-papirer. Arbeid er den viktigste veien inn i samfunnet. Alle asylsøkere skal få en rettssikker saksbehandling og et sted å bo, men til gjengjeld må det norske samfunnet krever vi noe tilbake: Du må jobbe.
Vi må våge å stille tøffere krav kombinert med strengere sanksjoner når norske regler ikke overholdes. Men integreringspolitikk handler ikke bare om å stille krav til innvandrere, det handler også om at vi må våge å slippe dem inn i samfunnet. Vi har åpenbart utfordringer med å integrere minoriteter i Norge, men disse utfordringene må få oss til å satse mer på integreringspolitikk – ikke stadig snakke om forskjellene mellom «oss» og «dem». Konfliktskapende retorikk som det Borten Moe kommer med fører oss i gal retning.