Fornuftsekteskap er ikke tvangsgifte!

Senterpartiet prøver gjentatte ganger å hevde at Venstre vil ha tvangssammenslåing av kommuner. Det blir ikke mer sant om det gjentas ofte. Det blir direkte usant når det tas helt ut av sin sammenheng.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Venstre vil ha en stor kommunereform der flere oppgaver, mer penger, større innflytelse og sterkere lokaldemokrati flyttes fra stat til kommune. Det er en desentralisering av makt, vitalisering av kommunene, og økning av tjenester der folk bor vi ønsker. For å få dette til må vi være villig til å se om vi har hensiktsmessige kommunegrenser. Dette skal være en prosess der kommunene selv skal finne de gode løsningene.
Dette er i motsetning til regionreformen der det ble tegnet nye kart over regioner og fylker uten å vite hvilke oppgaver som skulle løses. Når staten ikke var villig til å gi fra seg oppgaver utenom deler av veinettet, så falt hele regionformen med et stort mageplask.
Derfor vil Venstre først ha beslutninger om oppgaver som skal overføres til kommunene og vedtak om finansiering, der vi ikke bare får en ekstra bevilgning fra år til år, men der kommunene reelt får en større andel av det offentlige budsjettet. Vi vil ha flest mulig tjeneste der folk bor.
Vi ser for oss at kommunene kan ha forsterkede sykehjem/ akuttberedskap/ rehabiliteringstilbud/ god jordmortjeneste/ terminalpleie osv. Venstre er også villig til å drøfte om noen lokalsykehus kan bli kommunale med de store overføringer det vil medføre osv.. Det er først når kommunene ser hvilke oppgaver de skal løse med skikkelig finansiering, at de på et fornuftig vis kan finne ut hvor det er hensiktsmessig å flytte kommunegrenser. Venstre har sagt at dette skal være en åpen og frivillig prosess, men at det må være en pisk dersom en kommune hindrer gode løsninger for flere.
Det er også viktig å understreke at Venstre har sagt at det er geografiske forhold som gjør at kommunesammenslåing ikke har noen hensikt, derfor har vi ikke sagt noe om hvor stor en kommune skal være. Lars Sponheim har antydet at dersom de kommunene som har 15-20 minutters kjøring mellom rådhusene slår seg sammen, så vil mye være gjort. Det er et eksempel som får stå for hans regning, men det antyder noe om hvordan vi i Venstre tenker.
De små kommunene som ikke har noen kommuner som det er naturlig å slå seg sammen med på grunn av geografi, skal også ha et godt tjenestetilbud. Da må vi akseptere at disse kommunene blir dyrere å drifte, og derfor må ha en større andel av pengeoverføringene fra staten.
Kommunegrenser er ikke grenser som er etablert fra tidenes morgen, men en avgrensing av områder i forhold til lokal politisk styring, organisering av tjenester, forvaltning av arealer, innkreving av skatter og avgifter, og tilrettelegging for utvikling. Å flytte kommunegrenser innebærer ikke flytting av steder eller folk! Med nye kommunikasjoner, flere tjenester, større krav til kompetanse og flere rettigheter til folk er det naturlig at vi også ser om vi har organisert Kommune – Norge på best mulig måte.
Det er tid for å inngå flere kommunale fornuftsekteskap når oppgavene øker. Venstre mener ikke at tvangsgifte er ikke veien å gå, men stagnasjon og uvillighet får heller ikke gjemme seg bak ordet frivillighet.

Berit Woie Berg
1.kandidat Nordland Venstre

fylkesbrosjyre Nordland 2009
**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**