Borgerlønn og prioritering i skolepolitikken – to innlegg fra Olav Relling

Offentlige velferdsordninger som bekjemper og motvirker fattigdom er ofte avgjørende elementer i enhver velferdsstat. Dagens system med sosialhjelp gjør borgere til klienter — som mange sosialhjelpsmottakere trolig opplever som både nedverdigende og stigmatiserende.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Venstre har i flere år arbeidet for borgerlønn tilsvarende 2 G i folketrygden. Borgerlønn er en garantert minsteinntekt for dem som av ulike årsaker ikke faller inn i det ordinære arbeidslivet, og dermed heller ikke kan forsørge seg selv.
Det er nødvendig å sikre enhver velferdsordning (også borgerlønn) mot misbruk. Derfor foreslår Venstre at mottakere av borgerlønn skal ha en lovfestet rett til sin egen handlingsplan som er forpliktende for både den enkelte bruker og det offentlige velferdssystemet.
Borgerlønn vil bety at ressurser flyttes fra forvaltning av kompliserte ordninger til tiltak for dem som trenger det mest med betydelige besparelser i hele førstelinjetjenesten.

Innlegg nr. 2 Prioritering i skolepolitikken

Den nåværende regjeringen ønsker å satse på flere timer og frukt og grønt i skolen uten at vi har nok lærere. For Venstre er det langt viktigere å satse på gode lærere, men også nok lærere til den oppvoksende generasjon.
Derfor mener Venstre det er langt viktigere å prioritere økonomiske midler over statsbudsjettet til rekruttering av flere lærere, men også tilby systematisk videreutdanning. Skolepolitikk handler om å sette kunnskap i førersetet og gjøre det viktigste først.

Olav Relling
Venstremedlem

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**