Liten sammenheng mellom pengeforbruk til skole og kommunenes undervisningstilbud

Så vel kommunale regnskapstall for 2008 som Statistisk Sentralbyrås (SSBs) KOSTRA-tall for 2003 bekrefter mistanken om at det i liten grad er direkte sammenheng mellom pengeforbruk til grunnskoleformål og undervisningstilbudet som Romerikskommunene gir til den enkelte elev.
Mens Fet kommune ligger vel høyt når det gjelder pengeforbruk til grunnskole pr innbygger i alderen 6-15 år, ligger kommunen tilsvarende lavt når det måles antall lærertimer som tilbys pr elev. Regnskapstallene viser at det også er forskjeller mellom skolene innen de enkelte kommunene.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Tallene fra SSB viser at Fet kommune i 2003 brukte kr 51.653 pr innbygger i alderen 6-15 år, mens det var 15,7 elever pr undervisningsrelatert stilling i grunnskolen. Regnskapstallene viser at 77% gikk til undervisning mens 23% ble brukt til lokaler og transport.
Et interessant trekk for Fet-skolene er at brukerundersøkelser viser at Hovinhøgda skole, som er den eldste barneskolen, skårer høyt når det gjelder både trivsel og læringsutbytte. Dette til tross for at nettopp denne skolen tilbyr klasseromsundervisning som flere «moderne grunnskolepedagoger» bannlyser.
Ut fra regnskapstallene og brukerundersøkelser kan vi fastslå at det er rom for forbedringer i Fets grunnskoler, men først må vi få et politisk skifte til en regjering som prioriterer undervisning fremfor hyppige bygningsmessige endringer, dårlig forberedte reformer og et overdrevet skolebyråkrati.

Det er et tankekors at Fets ungdommer fremdeles må reise til nabokommuner for å få et videregående skoletilbud, og det er faktisk bare Venstre som ønsker å bygge en videregående skole i Fetsund.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**