Nedenfor er Venstres posisjon knyttet til fildeling oppsummert i 5 overordnede punkter:
1) Ingen skal urettmessig tjene penger på andres åndsverk. Det er uholdbart når folk i hundretusener deler opphavsrettsvernet materiale med hverandre, mens artister, komponister og andre kunstnere ikke får betalt. Det er en politisk oppgave å bidra til lov- og regelverk som sikrer opphavshavere fullverdig vederlag for reell bruk av deres verk.
2) Spredning av kultur er grunnleggende positivt, både for opphavshavere og forbrukere. Den teknologiske utviklingen har ført til at det har blitt lettere å spre kultur, særlig i forbindelse med deling av datafiler. Begrepet "kulturen kjenner ingen grenser" har fått en fornyet mening. En friere spredning av kultur er et samfunnsgode som fører til økt kulturell bevissthet.
3) Den eksisterende lovgivningen er etter vår mening ikke tilpasset en ny teknologisk virkelighet. Ingen synes å ville håndheve dagens lovverk, og dagens rettstilstand er i et vakuum. Skal dagens åndsverklov håndheves må politiet gå inn på omtrent annethvert gutte- og jenterom i hele Norge, og det er verken ønskelig — fordi Venstre ikke vil gjøre en hel generasjon til kriminelle — eller realistisk, fordi samfunnets politiressurser bør brukes annerledes.
4) Venstre mener det er minst tre alternativer på veien videre:
a) Vi kan unnlate å gjøre grep, og fortsette som før for å unngå å provosere noen av partene i debatten mer enn nødvendig, og håpe at løsningene utvikler seg selv. Det er en løsning Venstre ikke har særlig tro på. Så lenge prisen for et produkt i praksis er null, lovbrudd ikke påtales fordi loven ikke håndheves, og piratene alltid ligger teknologisk i forkant, så kommer fildeling uten vederlag for kunstnere til å fortsette. Det er slik vi har det i dag.
b) Vi kan i praksis åpne for storstilt overvåkning av internettbrukere for å hindre og straffeforfølge ulovlig fildeling. Venstre tror at det er verken mulig eller ønskelig å møte fildeling gjennom strengere forbudsregimer, blant annet fordi det vil være umulig effektivt å stoppe fildeling uten å lempe betydelig på personvernet og å åpne for sterk regulering av internett. I tillegg vil dette kreve omfattende politiressurser. Av prinsipielle og rettsstatlige grunner er dette en vei Venstre ikke ønsker å gå.
c) Vi kan sørge for at opphavshavere får ordentlig betalt for nedlastingen/fildelingen som faktisk skjer, og så gjøre ikke-kommersiell fildeling lovlig slik at kulturen fortsetter å blomstre. Dette innebærer å utvikle modeller og teknologi som sikrer vederlag for opphavshavere for fildelingen som faktisk foregår.
* Sistnevnte (pkt. 4c) er etter vår mening en vinn-vinn situasjon — for både opphavshavere og forbrukere — og er Venstres foretrukne alternativ.
Gjennom en slik modell kanaliserer vi dagens illegale fildeling inn i legale former, noe alle vil tjene på. Vi må ha et lovverk som kan håndheves. Private nedlastere/fildelere vil — etter en slik endring av lovverket — ikke lenger sees på som lovbrytere, og opphavshavere vil tjene penger på reell bruk av sine verk, som i dag deles ulovlig i stor skala. Med andre ord: Vi vil beskytte inntektsgrunnlaget for kunstnerne — ikke ta det fra dem, slik som noen synes å tro.
NB! En avgjørende forutsetning for en slik modell er at vi har et lovverk som sikrer kunstnerne vederlag for reell bruk av åndsverk før vi innfører fri ikke-kommersiell fildeling.
5) Gitt at lovverket er teknologisk utdatert i sin nåværende form og ikke blir håndhevet, mener Venstre at vi må ta en diskusjon om hvordan lovverket kan innrettes på en best mulig måte. Det er politikernes ansvar å lage lovverk som er i tråd med tiden og behovet i samfunnet. Kanskje bør for eksempel åndsverkloven forholde seg til flere aktører enn kunstner og konsument — loven forholder seg i dag ikke til leverandører og mellomledd. Det pågår nå en revisjon av denne loven, og Venstre ønsket seg en bred prosess slik at alle berørte parter får komme til orde. Venstre foreslo derfor at det skulle settes ned en egen offentlig utredning (NOU) knyttet til dette allerede i 2008, for på denne måten å fått en grundig behandling av saken. Målet er uansett å skape et bredest mulig felles beslutningsgrunnlag for en revidert åndsverklov, som kan behandles av Stortinget høsten 2010. Veien dit bør preges av en grundig prosess som sikrer løsninger til beste for alle parter.
Det må understrekes at Venstre aldri har støttet piratkopiering eller annen ulovlig aktivitet, og har selvsagt som prinsipp at alle lovbrudd skal motarbeides. Det vi derimot har påpekt er simpelthen at dagens rettstilstand ikke fungerer, og at vi ønsker et bedre alternativ, jf. pkt. 1-5 over.
Nærmere om vederlag: Etter Venstres mening er det en forutsetning at den nye vederlagsordningen skissert i pkt 4c) gir vederlag for antall nedlastinger, og ikke baseres på skjønn og antagelser. En vederlagsordning skal ikke brukes til stipender og såkorn for nye kunstnere — slikt har staten andre ordninger for.
Nærmere om telling: Det finnes ulike modeller for hvordan tellingen, eller "tagging" av filer, skal foregå. Dette må det utvikles flere modeller for, og flest mulig må kunne komme med sine innspill i en slik prosess. Dersom fildeling legaliseres, vil det være mulig å hente inn systematiserte data for nedlasting også over nettverk som i dag ikke har salgslister på linje med betalingsnettsteder. Systemer for telling og andre relaterte teknologiske løsninger i forbindelse med et nytt lovregime — som stadig videreutvikles — trenger ikke å komme i konflikt med personvernet på nett.
Nærmere om finansiering: Det finnes flere alternative modeller for hvordan man kan finansiere en vederlagsordning slik den er skissert over. Dette må også utredes nærmere. Allerede har noen modeller blitt skissert i debatten, og jeg velger derfor kort å referere disse samt knytte noen betraktninger til hver av dem:
a. I Venstres program for 2009-2013 nevnes differensiert bredbåndsavgift som én mulighet. Dette må ikke forveksles med flat avgift, som ville blitt en avgift ilagt alle nettbrukere uavhengig av bruk — ikke helt ulikt NRK-lisensen. En differensiert avgift vil være høyere for brukere med høy båndbredde. Vi vet at en svært stor del av trafikken på Internett er fildeling, og slik vil avgiften trolig treffe fildelere rimelig godt. Ulempen er at den uansett ikke vil treffe godt nok, og mange vil oppleve dette som en urimelig avgift på Internett.
b. En annen modell skisserer at man skal kunne velge bort en slik avgift, eller snarere at man skal kunne velge å betale for å fildele. Svenske STIM (tilsvarende TONO) har lansert ideen om et betalt abonnement som gir brukeren rett til fildeling. Bransjen kan selv komme til å utvikle løsninger for digital nedlasting som både er rimelige og gode nok til at de foretrekkes, bare de gis tid. Evt. kan det utvikles en universell abonnementsløsning. Dette kan bli gode løsninger, forutsatt at det er mulig å konkurrere med gratisløsningene. Fortsatt vil imidlertid noen trolig foretrekke gratis filer av varierende kvalitet fremfor rimelige filer av høy kvalitet. En modell for vederlag bør uansett også fange opp dette.
c. Et ganske annet alternativ er at finansieringen av fildeling skjer over statsbudsjettet. Store deler av kulturlivet finansieres over offentlige budsjetter, fordi vi ønsker å gjøre kultur tilgjengelig for alle uavhengig av inntekt, og fordi både politikere og kulturliv tror dette gjør at kulturen blomstrer mer. Det kan reises en prinsipiell debatt om en vederlagsfinansiering knyttet til fildeling vil være annerledes enn dette. Det er imidlertid svært viktig for Venstre at kulturaktører ikke opplever at de blir "statsklienter" som lever på overføringer fra staten. Kunstnere er — og skal fortsatt være — selvstendig næringsdrivende som skal beholde sin virksomme frihet.
Dette er noen av alternativene som har blitt skissert. Vi beveger oss inn i nytt politisk og teknologisk territorium, og Venstre er ærlige nok til å si at vi ikke har alle svarene. Ulike løsninger og modeller må utredes videre, i en bred prosess der alle berørte parter — kunstnere, opphavshavere og andre — får komme til orde.
Det vi imidlertid er helt sikre på er at dagens lovverk ikke fungerer, og at det er en politisk oppgave å bidra til lov- og regelverk som sikrer opphavshavere fullverdig vederlag for den reelle bruken av deres verk.
Venstre har lansert en egen tiltakspakke omhandlende bedre rammevilkår for kunstnere og kulturbasert næringsliv.
Venstre tar disse initiativene fordi vi er glad i kulturen. De som er glad i noe, vil gjerne bidra når det er behov for reformer — og det er det vi forsøker å gjøre.