Nå er det viktig at vi prioriterer en større satsing på kunnskap, forskning og innovasjon, sier Woie Berg. Vi trenger en ambisiøs målsetting for forskning, og må utvide og bygge flere gode utdannings- og forskningsmiljøer. Forskning i Nord-Norge må drives av nysgjerrighet og framtidstro, og levere resultater som både gir næringslivet utviklingsmuligheter, og kompetansemiljøene her nord nasjonal og internasjonal status slik at vi tiltrekker oss og beholder de beste fagfolkene.
Det må konkrete opptrappingsplaner til for forskerrekruttering, forskningsfond og investering i forskningsmessig infrastruktur i Nord-Norge.
Woie Berg mener at Venstres 4 kunnskapsgarantier er 4 gode grunner for å stemme på Venstre dersom en mener at utdanning, forskning og innovasjon er viktig, også her nord:
Venstres FIRE VELGERGARANTIER
1. Venstre garanterer en styrket forskningsinnsats i neste stortingsperiode, blant annet gjennom å tidfeste målet om 3 pst. av BNP til forskningsformål innen 2013 og å øke Fondet for forskning og nyskaping til 150 mrd. kroner i 2010.
Bakgrunn: I motsetning til forskningsmeldingen fra Bondevik II (2005), som tidfestet at målet om at 3 pst. av BNP skulle gå til forskningsinnsats i 2009, har den nye forskningsmeldingen ingen slik tidfesting. I stedet heter det at målet skal være en "langsiktig målsetting". Dette er for svakt.
2. Venstre garanterer en styrking av utdannings- og forskningsinstitusjonene i neste stortingsperiode,
blant annet gjennom økte basisbevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner; ved å utarbeide en forpliktende opptrappingsplan for forskerrekruttering og investeringer i vitenskapelig utstyr; og ved å utvide gaveforsterkningsordningen slik at flere private bidrar til finansiering av forskningen.
Bakgrunn: Basisbevilgningen ble redusert med 275 mill. til universitetet og høyskoler av Øystein Djupedal. Dette kuttet ble senere tilbakeført av statsråd Tora Aasland, men lønns- og pensjonskostnadene i sektoren ikke ble kompensert for. I Revidert nasjonalbudsjett 2009 foreslo Venstre å bevilge 325 mill. kroner for å rette opp etterslepet ift. finansiering av sektoren. I tillegg vil økt basistilskudd for både forskning og utdanning frigjøre noe mer arbeidskraft, fra søknadsskriving og finansieringsjag, til sterkere konsentrering om faglig fordypning.
3. Venstre garanterer en styrking av den næringsrettede forskningen i neste stortingsperiode, blant annet gjennom å øke beløpsgrensen og gjeninnføre støtte til ulønnet forskningsinnsats i SkatteFUNN – ordningen; styrke ordningen med Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU); og øke bevilgningene til inkubatorer og gründersentre.
Bakgrunn: Norges økonomiske vekst avhenger av vår evne til å omsette kunnskap til ny økonomisk virksomhet. Derfor er det avgjørende vi legger til rette for næringsrettet forskning, og gjør det enkelt og lønnsomt for bedriftene å forske. Dette er også viktig for å nå forskningsmålet, som forutsetter at 2/3 av forskningsmålet skal nås ved privat finansiering.
– Næringsrettet forskning er nyttig for bedriftene og samfunnet. Blant annet vet vi fra SSB -evalueringen av SkatteFUNN-ordningen at en offentlig krone utløser to private kroner. Det er derfor viktig å være mer aktive til å bygge ut og etablere incentiver for å øke den næringsrettede forskningen. Ny kunnskap, innovasjon og forskningsbasert teknologiutvikling bidrar til å skape de nye arbeidsplassene i framtida og videreutvikle dagens næringsliv.
4. Venstre garanterer en styrking av miljø- og klimaforskningen i neste stortingsperiode, blant annet gjennom styrkede bevilgninger til klimarelaterte programmer i Norges forskningsråd; gjennom en opptrappingsplan for klimaforskning; en styrking av satsingen innenfor teknologiutvikling mht. fornybar energi; og en styrking av kunnskapsgrunnlaget om naturverdiene i våre sårbare havområder.
Bakgrunn: Det er bred enighet om at klimautfordringen er vår tids største utfordring. Etter at regjeringen la frem en klimameldingen høsten 2007 lyktes det Venstre — sammen med Høyre og KrF — å presse regjeringspartiene til et klimaforlik som forbedret meldingen på en rekke punkter. Blant annet basert på klimahandlingsplanen fra Norges forskningsråd ble partene enige om at regjeringen vil legge fram en opptrappingsplan for klimaforskning i løpet av 2008. Dette har fortsatt ikke skjedd.
Det er kunnskap og forskning som er det viktigste en kan satse på for et godt miljø som tar veien over i lavutslippsamfunnet, og et næringsliv og infrastruktur som bidrar til dette. Dette er også Nord- Norge sin nye mulighet for å styrke forskning og utviklingsarbeid i landsdelen.
