Tilbake til framtida?

Men i saken om kommunestruktur må vi tydeligvis oppklare noen misforståelser, skriver Line Mørch i et svar til Steinar Thorsens innlegg i Tvedestrandsposten.
Venstre ønsker desentralisering av makt, ikke sentralisering. Dagens maktsentralisering er en alvorlig og uønsket utvikling. Men dagens samfunn er ikke det samme som for 45 år siden, da den nåværende kommunestrukturen ble fastsatt. Vi kan ta en rekke eksempler på interkommunale samarbeidstiltak som er etablert for å løse kommunale oppgaver: Durapart, Lisand industrier, RTA, Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, Aust-Agder kulturhistoriske senter, Arendal revisjonsdisktrikt, IKT østregionen, legevakt, brannvensen,PPT, kulturskolen, skatteoppkreving, oppreisningsordning for barnehjemsbarn, Friluftsrådet Sør, regionalt næringsfond, Det digitale Østregionen, samarbeid om folkehelse og psykisk helse samt diverse utvalg for faglig utveksling og samarbeid.
Disse interkommunale samarbeidstiltakene er organisert på forskjellig måte, men alle representerer en demokratisk utfordring. De ledes av interkommunale styrer, og ikke av hvert enkelt kommunestyre slik egne kommunale virksomheter blir. Interkommunale styrer er sammensatt av representanter for de forskjellige kommunene, vanligvis en gang valgt av de respektive kommunestyrer. Ofte sitter ordføreren i styrene. Det fører igjen til at ordføreren får mer å gjøre, og den menige, folkevalgte kommunestyrerepresentant får mindre å gjøre og mindre oversikt. Interkommunale tiltak blir fjernere fra de folkevalgte, og enda fjernere fra velgerne. Det er her det blir et demokratisk underskudd.
Venstre ser denne utfordringen, i motsetning til partier som vil tilbake til 1960. Vi ønsker også flere offentlige oppgaver desentralisert fra staten til kommunene. Det kan, dessverre, vil mange sikkert si, ikke gjøres uten en ny kommunestruktur, med større kommuner med større ansvar enn dagens, spesielt innen velferdstjenester og helsevesen, men også innen miljø- og arealpolitikk. Og vi tror gode lokalsamfunn vil bestå uavhengig av kommunegrensene.
De kommunene som selv ser disse utfordringene, kan selv styre utviklingen når det gjelder kommunestruktur. Det er lokalt en best ser de mulige og gode løsningene.