Med undring har jeg fulgt Sandefjords Blads dekning av Kultur- og friluftsutvalgets behandling av "bom-saken" på Yxney. Det er satt fokus på kommuneadvokatens juridiske vurdering av om en bom vil være lovlig eller ulovlig etter friluftsloven. Hans konklusjon er at bommen vil være i strid med loven. Konklusjonen bygger på en faglig sett meget grundig og overbevisende fremstilling.
Skal vi tro avisen, mener Sandefjords ordfører at kommuneadvokatens saksbehandling "tipper over til å bli politisk". (Se Sandefjords blads oppslag 20. august og 21. august). Han synes å mene at kommuneadvokatens notat ikke burde vært inntatt i politikernes saksdokumenter. Ordføreren forklarer for øvrig sine ulike utspill i media med at "det ikke skjer en dritt".
Denne saken rommer mangt. Ett viktig poeng er at ordførerens skyts skulle vært rettet mot rådmannen, som er ansvarlig for presentasjonen av saken for de politiske fora. Rådmannens ansvar er regulert i forvaltningsloven og forskrift om forvaltningens veiledningsplikt. Regelverket tilsier at saksfremstillingen skal være slik at
– parter og interesserte skal gis adgang til å ivareta sitt tarv på best mulig måte
– det gis veiledning om lover, forskrifter og vanlig praksis på vedkommende saksområde
– det pekes på omstendigheter som i det konkrete tilfelle kan få betydning for resultatet.
Ved mislighold av veiledningsplikten kan den ansvarlige gis ordensstraff, vedtaket kan bli kjent ugyldig og det kan bli tale om erstatningsansvar.
Med bakgrunn i ovenstående, var kommuneadvokaten forpliktet til å redegjøre for sitt fagfelt, som er jussen. Rådmannen hadde deretter intet annet valg enn å fremlegge kommuneadvokatens notat for politikerne i KF-utvalget. Det er skremmende dersom Sandefjords ordfører oppfordrer til lovbrudd, med alvorlige konsekvenser for de dette gjelder. Det er uansett prinsipielt svært betenkelig at ordføreren, via media, blander seg inn i rådmannens vurderinger av hvordan en sak skal fremstilles for politisk behandling.
Vi har etter hvert sluttet å bli forundret over ordførerens reaksjonsmåter når han møter politisk og annen motstand. Men når en lokalpolitiker kaller kommunale tjenestemenn for "løs kanon" og beskylder meningsmotstandere for å være "misunnelige", fordi man er uenige i sak, går det for langt. Jeg registrerer med undring at Høyres Anne Gro Olafsen, som endog har stortingsambisjoner, i h.t. en kort artikkel i avisen gir ordføreren sin støtte.
Dag Bjørvik, Gruppeleder i Sandefjord Venstre
