Det er ingen tvil om det lokale selvstyre stadig taper terreng i forhold til statlige, sentraldirigerte velferdsreformer.
Samhandlingsreformen er nå lagt fram. Samhandlingsreformen handler nettopp om å flytte oppgaver fra blant annet sykehus til kommuner. Veksten i sykehusøkonomien skal stoppes. Kommunene skal overta noen av dagens sykehusoppgaver. Blant oppgaver som kan desentraliseres er lokalsykehus, distriktspsykiatriske- og distriktsmedisinske sentra, rehabilitering, barnevern, folkehelse/forebygging, rusomsorg og kriminalomsorg.
Dagens kommunestruktur vil ikke makte å ta i mot en slik vekst. Venstre ønsker en ny kommunereform ved at Stortinget fastsetter et måltall for hvor mange kommuner reformen skal resultere i, men hvor kommunene selv får bestemme de nye kommunegrensene. Det vil si en reduksjon av dagens kommuner. Venstre sier at det bør legges vekt på å redusere antall kommuner i naturlig sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregioner. Av hensyn til Noregs spesielle geografi kan det ikke settes en absolutt minimumsgrense for antall innbyggere i kommunene. Det må lages spesielle ordninger for øykommuner og andre kommuner der geografi gjør kommunesammenslåing mindre aktuelt. Dette er en reform vi ikke kan vente med å sette ut i livet. Venstre har hastverk!
Statsråd Bjarne Håkon Hanssens «Samhandlingsreform» er grunnlaget for en slik kommunereform. Jeg er rimelig sikker på at statsråden på et tidspunkt vurderte å skrive inn at kommunesammenslåing er et av suksesskriteriene for samhandlingsreformen. Jeg vil hevde at samhandlingsreformen ikke vil bli gjennomført dersom de rødgrønne fortsatt skulle få tillit av velgerne til å regjere inn i neste stortingsperiode. Det er selvsagt et noe paradoksalt standpunkt. Hvorfor skulle ikke en regjering som legger fram en stortingsmelding ikke ha reelt ønske om å gjennomføre den? Svaret heter ganske enkelt Senterpartiet. Jeg har på utallige møter og konferanser i vår hørt på statsrådene Hanssen og Kleppa prate om samhandlingsreformen. Statsråd Hanssen konkret og entusiastisk, statsråd Meltveit Kleppa tilmålt og uten synlig entusiasme for reformen. Senterpartiet skal ikke røre kommunestrukturen. Den er hellig. Der i gården holder de på sin kommunestrukturkonservatisme. Samhandlingsreformen kan løses gjennom økt interkommunalt samarbeid sies det fra den kanten. Jeg tviler på om Senterpartiet liker regjeringens samhandlingsreform.
Jeg har hørt statsråden Hanssen også ta ordet interkommunalt samarbeid i sin munn i forbindelse med presentasjoner av samhandlingsreformen. Det håper jeg ikke blir en realitet. Vi drukner i interkommunalt samarbeid på alle politiske områder. De interkommunale selskapene vokser fram som et lokalpolitisk kratt. Det fører til at kommunestyrene får stadig mindre makt og ansvar og mer og mer blir flyttet inn i de lukkede rom. Vi kan ikke risikere å få Stavangerregionen interkommunale barnevern eller Stavangerregionen interkommunale rusvern. Vi trenger bærekraftige kommuner som kan bygge opp nødvendig struktur og kompetanse på ulike fagområdene.
Det er jeg overbevist om at statsråd Hanssen er enig i. Derfor må det gjøres et valg. Enten gjennomføres samhandlingsreformen i tilknytning til en kommunereform. Eller så legges hele samhandlingsreformen på is! Og da skal helsevesenet og eldreomsorgen fortsette som i dag, uten nødvendige forbedringer.
Men det er håp i hengende snøre. Stortingsrepresentant Ola Borten Moe (Sp) sa følgende til Adresseavisen: «Den nye Samhandlingsreforma i helsevesenet er det største desentraliseringsprosjektet i norsk etterkrigstid. Det blir enorme utfordringar for kommunane å finna dei praktiske løysingane saman. Utgangspunktet må vera at kommunane sjølve kjem fram til frivillige og gode løysingar med samarbeid eller reine samanslåingar. Men det er ikkje eit alternativ at kommunane ikkje lukkast. Eg meiner Senterpartiet i ein slik situasjon ikkje lenger kan stå som garantist mot tvangssamanslåingar av kommunar».
At det finnes en i Senterpartiet som ikke står fast i strukturkonservatismen er helt nye toner, men dessverre ikke verdt mye når partiet går til valg på å motsette seg nødvendig modernisering av Norge. Meltveit Kleppa sa til NRK Rogaland i sommer: «Eg meiner Venstre lurer veljarane når partiet ikkje kan seia kor mange eller kor store kommunar det ønskjer». Senterpartiets Borten Moe har forstått Venstres poeng. Det er det trist og beklagelig at Meltveit Kleppa ikke har.
Mens Senterpartiet taler med to tunger er Venstre krystallklare. Landet trenger en ny velferdsreform som rommer både en kommunereform og samhandlingsreformen. Vi som er glade i offentlig sektor og i demokratiet på alle nivåer, må ta nye grep for å hindre at begge deler svekkes. Vi må få mer behandling, bedre pleie og mer omsorg i folks nærmiljø. Dette er grunnlaget for reformen. Selvsagt lurer vi ikke velgerne. Det er det faktisk Senterpartiet som gjør.
Men Senterpartiet får stri med sitt. Venstre ønsker at folk skal få et fullgodt kvalitativt helsetilbud i kommunene. Det sier seg selv at skal vi overta betydelige oppgaver fra sykehusene, rusvern, psykiatri og barnevern og samtidig videreutvikle dagens oppgaver må vi ha sterke og robuste kommuner.
Men det er viktig å understreke at samhandlingsreformen er en kostnadskrevende reform som må fullfinansieres. Vi har de siste 10-20 årene hatt nok av reformer som kommunene har fått overført, men hvor ikke tilstrekkelig midler har fulgt med.
Venstre skal være garantisten for at både reformer og økonomi faller på plass. Norge skriker etter en ny kommunereform for velferdens skyld. Vi vil sikre at oppgavene løses på best måte. Politikeres oppgave er å sikre at tjeneste leveres lurt. Venstre er i denne valgkampen opptatt av de store spørsmålene, de store utfordringene! Det er Venstre som har løsningene på offentlig sektors utfordringer. Godt valg.
Kommenataren har også stått på trykk i Rogalands Avis her >>