– Innen 2015 bør et slik fond være på 200 millioner kr, slik at det kan tas ut en årlig avkastning på inntil 10 millioner kroner til miljøtiltak, kulturformidling og næringsutvikling, sier toppkandidatene Eivind Brenna (Oppland) og Erik Ringnes (Hedmark).
Venstre mener staten bør gå inn med halvparten av fondets størrelse og vil bruke en mulig plass på Stortinget fra høsten av til å stå på for bevilgninger til Mjøsa. Den øvrige finansieringen mener de at fylkeskommunene Oppland og Hedmark skal gå inn med (40 millioner kr hver) og at kommuner og næringsliv bidrar med 20 millioner kroner.
Den årlige avkastningen skal gå til miljøtiltak, kulturformål og næringsutvikling på Mjøsa.
Forvaltingen skal skje av fylkestingene i Oppland og Hedmark, som fra 2010 får overført forvaltningsansvaret for vannområdet Mjøsa fra staten.
– Målet for et Mjøsfond må være at den årlige avkastningen skal gå mindre og mindre til miljøopprydding og mer og mer til investeringer i miljøvennlig næring og kulturaktivitet, sier Brenna og Ringnes.
Fra stat til fylke i 2010
Mjøsa har vært omtalt i mange Stortingsmeldinger og proposisjoner fra 1976 og fram til i dag. Et foreløpig lite kjent vedtak er at Stortinget i 2008 (Innst. O.nr. 30(2008-2009)) vedtok å flytte vannforvaltningen fra staten og til fylkeskommunene. Dette innebærer at fylkeskommunene Oppland og Hedmark vil få et felles forvaltningsansvar for vannområde Mjøsa. De får da ansvar for å tilrettelegge det arbeidet som skal utføres, følge opp andre myndigheter og etater som er involvert og samordne tiltak. I dag er SFT, NIVA, NILU, Mattilsynet, Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Fylkesmennene i Oppland og Hedmark og Vassdragsforbundet for Mjøsa blant de mest sentrale aktørene knyttet til overvåking av og miljøtiltak i Mjøsa. Det er blant annet inngått avtaler om overvåking for over 2 millioner kr årlig fram til 2012.