Sterkere lokaldemokrati
Senterpartiet ønsker ikke å endre kommunestrukturen og står i veien for modernisering av lokaldemokratiet og fortsatt utvikling av velferdssamfunnet.
– Dersom man ønsker et sterkere lokaldemokrati og at Norge i fremtiden også skal være et velferdssamfunn, må kommunene overta flere statlige oppgaver, spesielt innen helse- og sosialfeltet og barnevern, og da er ikke 431 kommuner svaret. Kommunene må bli større, sterkere og mer robuste for å overleve og for å kunne gi innbyggerne bedre tjenester og mer kvalitet i omsorgen, sier Trine Skei Grande.
Kompetanse
Vi må gjøre ting enklere og smartere.
– Vi må få mer behandling, bedre pleie og mer omsorg i folks nærmiljø. Mange kommuner sliter med å utføre stadig mer kompliserte og kompetansekrevende offentlige tjenester fordi de ikke har tilstrekkelig med kompetanse, sier Skei Grande.
– Senterpartiet har et religiøst forhold til dagens kommunestruktur og er dermed en trussel mot lokaldemokratiet og modernisering av offentlig sektor, sier Trine Skei Grande.
– Det voksende gapet mellom kommunestrukturen og en dynamisk samfunnsutvikling er en viktig årsak til at det lokale selvstyret stadig taper terreng i forhold til statlige, sentraldirigerte velferdsreformer. Desto mer uforståelig er det at Senterpartiet har et fanatisk forhold til dagens kommunestruktur. De blir dermed nyttige idioter i sentraliseringens tjeneste, sier Skei Grande.
Fullfinansieres
Nye oppgaver som pålegges kommunene av staten, må fullfinansieres gjennom økte overføringer.
Det nye kommunekartet i Norge vil etter en slik reformprosess ha større kommuner med større ansvar enn dagens, spesielt innen velferdstjenester og helsevesen. Da kan vi gi behandling, pleie og omsorg i folks nærmiljø, slik at brukerne får et bedre tilbud og økt verdighet.
– Nærhet til brukerne gir også større mulighet til å aktivisere det frivillige hjelpeapparatet gjennom samarbeid med det offentlige, sier Trine Skei Grande
SLIK ER VENSTRES KOMMUNEREFORM:
Venstre vil gjennomføre en ny kommunereform ved at Stortinget fastsetter et måltall for hvor mange kommuner reformen skal resultere i, men hvor kommunene selv får bestemme de nye kommunegrensene. Staten må forplikte seg til å overføre offentlige oppgaver til det nye kommunenivået, slik at andelen øker fra dagens 40 prosent til 50 prosent eller mer. Det bør legges vekt på å redusere antall kommuner i naturlige sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregioner. Av hensyn til Norges spesielle geografi kan det ikke settes en absolutt minimumsgrense for antall innbyggere i kommunene.
Særordninger
Det må lages spesielle ordninger for øykommuner og andre kommuner der geografi gjør kommunesammenslåing mindre aktuelt. Fylkeskommunen skal bestå som et mellomnivå mellom kommune og stat.
Egen lov
Det må lages en egen lov for gjennomføring av reformen som forplikter staten til desentralisering av konkrete oppgaver. I loven må det presiseres at prosessen skal baseres på frivillighet ved at kommunene i utgangspunktet selv velger hvem de vil slå seg sammen med, men at staten i siste instans har en mulighet til å kunne gripe inn for å sikre at måltallet nås slik at ikke desentraliseringen av oppgaver forhindres..
Oppgaver
Blant oppgaver som kan desentraliseres gitt ny kommunestruktur er lokalsykehus, rehabilitering, barnevern, folkehelse/forebygging, rusomsorg, psykisk helse, kultur, kriminalomsorg, sikkerhet og beredskap og miljø. Venstre ser også for seg at de nye kommunene får økt ansvar for miljø- og arealpolitikk.