– Hva hvis havariet med lastebåten "Full City" hadde skjedd her på Finnmarkskysten i full storm, mørketid og sprengkulde og med de store avstandene vi har, lange og øde strekninger uten veiforbindelse og mange steder uten mobildekning? spør stortingsrepresentant Vera Lysklætt.
Og dette var altså "bare" en lastebåt og ikke en oljetanker.
Mangelfull oljeberedskap
– Den mangelfulle oljeberedskapen langs Finnmarkskysten har jeg tatt opp med kystminister Helga Pedersen gjentatte ganger i denne perioden. Venstre har også foreslått flere titalls millioner kroner mer til oljevernberedskap i sine statsbudsjett — noe som dessverre ikke har fått flertall på Stortinget, sier Vera Lysklætt (V).
– Jeg er veldig opptatt av beredskap generelt. Derfor har jeg også nylig tatt opp med justisminister Knut Storberget hvilken beredskap vi egentlig har i dag langs Tanavassdraget. Langs hele vassdraget, Tanaelva, Kárásjohka, Iesjohka og Anarjohka, har vi veier som flere steder er anlagt svært nær elvebredden — dette gjelder både på norsk og finsk side av elvene. Og, dette bekymrer meg, sier Vera Lysklætt.
– Flere av disse veiene trafikkeres jevnlig av et stort antall vogntog, bl.a. tankbiler med drivstoff. Jeg har derfor spurt justisministeren om hvilken beredskap vi har på norsk og finsk side i dag dersom det skulle skje ei ulykke slik at store mengder med for eksempel olje renner ut i elva, sier Vera Lysklætt.
– Jeg har også spurt justisministeren om hvilket utstyr vi har, og om vi har mannskap som har øvelse i å takle en slik akutt forurensningssituasjon dersom den skulle oppstå. Det er helt nødvendig at vi er godt forberedt og at vi jobber ut fra dén dagen ei slik ulykke skjer — og ikke hvis, såfremt, i fall det kanskje skulle komme til å skje ei slik ulykke en gang i framtida, sier Vera Lysklætt.
– Justisministeren nevner de ulike regelverk og beredskapsplaner som vi har i sitt svar. – Men, hva med virkeligheten? Jeg er mer opptatt av om dette vil fungere i virkeligheten. Gjennomføres det jevnlige øvelser, er det ustyret som vi eventuelt har i dag oppdatert og godt nok, og er utstyret velegnet til bruk i våre elver, for eksempel i Storfossen i Tanaelva, sier Vera Lysklætt.
Storberget svarer ikke
Justisministeren svarer overhodet ikke på noe i forhold til at dette også er et grensevassdrag med Finland.
– Han sier at tankbiluhell vil måtte håndteres av brannvesenet i skadestedskommunen sammen med Vadsø brannvesen i denne regionen. Jeg hadde forventet å få et svar på hvilket samarbeid vi har med Finland dersom en slik akutt forurensningssituasjon skulle oppstå. Ettersom han ikke nevner noe slikt samarbeid i sitt svar så er det mest sannsynlig at det ikke eksisterer et slikt samarbeid i dag. Hvis vi ikke har det — ja, så er det på høy tid at vi får det. Og, det ganske raskt, avslutter Vera Lysklætt.
Her følger det skriftlige svaret fra justisministeren :
Transport av farlig gods er underlagt et strengt regelverk, basert på internasjonale avtaler og konvensjoner, som alle har sitt opphav i anbefalinger fra FN. Dette regelverket setter strenge krav til både kjøretøy, tanker, opplæring av sjåfører, merking og dokumenter som skal følge med transporten. Dersom det inntreffer akutt forurensning, skal dette varsles Kystverket. Kystverket har døgnkontinuerlig vakt for å følge opp meldinger om akutt forurensning og fører tilsyn med at ansvarlig forurenser eller kommunene iverksetter nødvendige og tilstrekkelige tiltak. Ved uhell med transport av farlig gods håndteres dette normalt av den kommunale beredskapen mot akutt forurensning. Den kommunale beredskapen er basert på miljørisikovurderinger av normal virksomhet innen kommunen. Alle landets kommuner er organisert i 34 beredskapsregioner. Et Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensning (IUA) i hver region ivaretar beredskaps-, aksjons- og bistandsplikten. Dette utvalget er sammensatt av representanter for brannvesen, havnevesen, politi og fylkesmannens miljøvernavdeling. Ofte har også industrien en representant, samt Forsvaret der dette er aktuelt. Den brede sammensetningen sikrer tilstrekkelig kompetanse og tilgang til ressurser. Den enkelte sjåfør av farlig gods har også gjennom sin utdanning, fått kunnskaper som skal gjøre ham i stand til å utføre enkle ulykkebegrensende tiltak før andre etater ankommer. For hver slik region er det utpekt en vertskommune som administrerer ordningen og har en utvidet beredskap tilpasset risikobildet i regionen. For landbasert akutt forurensning er brannvesenet den primære aksjonsinstansen. Den kommunen der utslippet skjer, har en grunnberedskap. Denne suppleres av vertskommunen ved behov. De 34 regionene er bemannet og utstyrt for å takle uhell som har en viss miljørisiko. Miljørisiko er sammensatt av sannsynligheten for at det skjer et utslipp og miljøkonsekvensene hvis det skjer. Beredskapen i den enkelte region etableres og prioriteres ut fra denne analysen. Statens forurensningstilsyn godkjenner beredskapsplanen for den enkelte region. Tanaelva ligger i Øst-Finnmark region der Vadsø er vertskommune. Tankbiluhell vil måtte håndteres av brannvesenet i skadestedskommunen sammen med Vadsø brannvesen. Brannvesenet har ved slike uhell både en redningsfunksjon og en miljøfunksjon. Dette gir mange praktiske fordeler for innsatsen på et skadested.