Vi 75-ere bør ikke tillate at den uretten som ble begått mot oss, gjentas mot nye, yngre generasjoner av førstegenerasjonsnordmenn.
Svulstig begrep. Dag Terje Andersen er ansvarlig statsråd for inkluderingen i Norge. Han har vært manisk opptatt med å begrense innvandringen til Norge på bekostning av integreringsfeltet. Statsråden har unnlatt å forplikte seg med sin personlige innsats for å få til integreringsprosjektet.
Integrering har blitt et svulstig begrep; nesten udefinerbart. Som konsekvens forsømmer mange sitt ansvar, verst ut kommer innvandrerbarna; de svakeste blant oss. Hvor lenge skal vi avfinne oss med en statsråd som ikke setter integreringen på dagsordenen?
Bjørnetjeneste
Førstegenerasjonsinnvandrere var tjent med stillhet rundt de vanskelige emnene som gjelder minoriteter, det være seg tvangsekteskap, vold mot kvinner eller barn. Førstegenerasjonen hadde hverken ork eller kompetanse til å hanskes med problemene, ei heller mot til å gripe fatt i dem.
Ikke minst er det jo førstegenerasjonen selv som sto og står bak overgrepene mot sine barn. Men fortielsen av debatten fra Ap har vært en stor bjørnetjeneste overfor oss 75-erne, oss førstegenerasjonsnordmennene; innvandrernes etterkommere.
75-erne
Det store barnekullet av «fremmedarbeiderne» født i 1975 — 1985, har vokst opp først nå. Mange av oss har i stor utstrekning tatt ALI-fagene (Advokat, Lege, Ingeniør). Jeg kaller oss 75-erne! Det er først nå vi kan gripe fatt i vår egen virkelighet. Nå forstår vi hvordan samfunnet henger sammen og hvordan politikken fungerer. Nå kan vi si fra at det er blitt begått politisk overgrep mot oss ved at vår hverdag ble totalt neglisjert.
Jeg tilhører den generasjonen som har blitt oppdratt med oppdragervold i hjemmet, i moskeene, som har blitt tvangsgiftet og underkuet. Det er min generasjons frihet som har vært innskrenket. Selvfølgelig gjelder ikke dette alle 75-ere; det sier seg selv. Men vår hverdag har likevel vært forsømt; vi som altså var fullstendig stemmeløse i samfunnet!
Likegyldighet er verst
Den store ulykken til oss 75-ere, nest etter FrPs stigmatiserende, generaliserende og sterkt nedsettende fordomsfremmende uttalelser, er avvisningen av enhver debatt fra AP. Det har totalt neglisjert betente temaer i gode hensikts navn. Men verst av alt er jo likegyldigheten! «Vi må ikke plage innvandrerne med dette» har vært gjenklangen også hos APs søsterparti Labour i England. Der ser vi hvordan ghettoene har manifestert seg, og hvordan parallelle samfunn og indre justis har fått fotfeste.
Vi ser også konsekvensene i Norge; langt flere innvandrergutter faller utenfor skolen, innvandrerkvinner i flertall er ikke i arbeid og har dårligst psykisk helse, vold mot barn er omfattende, tvangsekteskap rammer ungdom osv. Som ansvarlig 75-er, klekket ut for lenge siden, men først nå i operativ tjeneste, må jeg spørre; hvor er Dag Terje Andresen i disse debattene?
Som 75-er, forventer jeg at folk er antirasister. Det er ingen stor bragd å ikke mislike folk pga. deres etniske bakgrunn, hudfarge eller religion. Det er for meg så selvsagt, at jeg forventer det av alle med unntak av høyresiden i FrP og de til høyre for FrP. De er jo rasister! Men jeg forventer mer av alle andre til venstre for FrP. Jeg forventer en vågal og ærlig debatt, uten redsel for å bli kalt rasist. Førstegenerasjonen var smørblide når AP stanset FrPs fordomsfulle retorikk. Vi 75-erne derimot krever mye mer. Det holder ikke å stanse FrP når en selv som konsekvens unnlater å engasjere seg for å ta debatten på redelige premisser.
Derfor våger jeg å risikere nedhugging når jeg tør snakke mandatløst «på vegne» av min gruppe, når jeg sier at det holder ikke å være antirasist, det skulle det bare mangle at man ikke er. Jeg forventer forpliktelse til å få en slutt på kriminell og uislamsk praksis som vold mot kvinner og barn, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Og jeg synes ikke jeg er kravstor når jeg etterlyser en forpliktet statsråd.
Hodeløse høner
I år har AP fått påpekt sin neglisjering, og det har gått fullstendig i surr internt i rekkene, og flere politikere løper løpsk som hodeløse høner. Først blasfemi, så ja til hijab så nei, hvor statsministeren personlig måtte gripe inn for å stanse justisministerens politihijabtillatelse. Jeg beundrer Jens Stoltenberg, og jeg vet at han også beundrer Obama. Men jeg undrer meg over hvorfor Stoltenberg er så fjernt unna Obamas ord i Kairo; Obama omfavnet hijaben og sa USA ville straffe enhver som ville nekte kvinner deres rett til å gå med hijab.
Obama-talen får neppe innvirkning på den tidligere likestillingsministeren som likestilte hijab med kjønnslemlestelse. Altså; en kvinne som har fått skåret bort klitoris og kjønnslepper skal ha det like ille som en med hijab på! Snakk om ordovergrep også mot de jentene som har valgt hijab frivillig i voksen alder.
Men det stoppet ikke der; mens muslimske kvinner gråt da hijab ble påtent, gikk Aps integreringstalsmann Arild Stokkan Grande til NRK og applauderte brannen. Han var ustoppelig, og ville ta maten fra dem som alt sulter ihjel, ved å plumpe ut ønske om å stanse u-landshjelpen; det fra selveste Stortingstalerstolen!
General i krig
På toppen av det hele gikk Martin Kolberg, generalen i AP, i krig for å bekjempe Radikal islam. På spørsmål om hva det var, sa Kolberg avslørende at kvinneundertrykking og tvangsekteskap skulle bekjempes som eksempler på Radikal islam. Men radikal islamisme, som det heter, er terror, hvor folk tar liv eksempelvis som selvmordsbombere. Signalet fra generalen var til å misforstå; de som undertrykker sine kvinner er potensielle terrorister!
Jeg mener alt dette uavhengig av at jeg står til valg for Venstre i Akershus. AP bør få med seg at de ikke lengre har med en smørblid førstegenerasjon å gjøre, og AP bør ikke undervurdere oss 75-erne. Jeg lar ikke denne debatten ligge, og jeg tier ikke fordi andre ikke tør ta debatten. Vi 75-erne bør ikke tillate at den uretten som ble begått mot oss, gjentas mot de nye yngre generasjoner av førstegenerasjonsnordmenn som vokser opp. Jeg som 75-er har fått nok, og etterlyser deg Andersen; hvor er du?
Les mer om Abid Q. Raja her.